Et hjem for hvem?

De fleste er enige om at Litteraturhuset kan være en fantastisk tilvekst til Bergens kulturliv, og det har potensiale til å bli grobunn for et enda bedre litteraturmiljø i Bergen. Dessverre er ikke huset helt der ennå. Som Tomas Espedal sa i sin kronikk i BT er man avhengig av at Litteraturhuset blir et sted for alle i Bergen.

Studentene er sentrale i litteraturmiljøet i Bergen, både fordi de er viktige aktører innen litteraturen, og også en av de potensielt største kundegruppene til et slikt hus. Kristin Helle-Valle virker oppriktig interessert i å skape et litteraturhus for hele Bergen, også studentene. Spørsmålet som fortsatt svever litt i luften er hvorvidt dette er praktisk mulig. Det er noe som må tas opp til debatt. Litteraturhuset har ikke råd til å ikke tiltrekke studentene, og må fremover finne ut hvordan de kan sikre seg at denne gruppen vil bruke Litteraturhuset.

En studentbokhandel ville vært et klart signal om at studentene var invitert, og kunne samtidig fungert som en måte for denne gruppen å påvirke hva de vil ha av huset. Derfor er det synd at Studia nå sier nei takk til muligheten til å flytte inn i Østre Skostredet. Studia oppga økonomi som hovedårsaken til at de trakk seg fra konkurransen, og nettopp utleiepris er et av ankepunktene Erling Gjelsvik har mot Litteraturhuset. Per i dag har Skrivekunstakademiet en planlagt plass i huset, men i tiden vi lever i kommer alt an på pengene. Leieprisen vil øke drastisk i forhold til det de har i dag, og det er ikke umulig at de, i likhet med Studia, til slutt må takke nei av økonomiske hensyn.

Forhåpentligvis finner Helle-Valle og Litteraturhuset i samarbeid med studieinstitusjonene, Bergen Kommune og Hordaland Fylkeskommune en løsning på hvordan man kan inkludere studenter når huset åpner. Kanskje Trond Mohn har ti millioner kroner ekstra liggende, øremerket til dette formål?