Få overraskelser

Konsertarrangørene i student–Bergen presenterer nå sine program for vårsemesteret. Felles for alle tre, i den grad de presenterer et fullverdig program, er at de er sterkt preget av norske artister og band. Det behøver ikke nødvendigvis være negativt — de har vært flinke til å finne gode norske navn — men ambisjonsnivået kunne muligens vært hevet noe. Slik programmene ser ut nå, kjører de en sikker linje, uten at noen øyenbryn heves. Poenget er ikke at mange internasjonale navn er å forvente, men heller en mellomting — et par større navn halvveis ut i semesteret ville gjort det hele langt mer imponerende, og ikke minst attraktivt.

Når det er sagt, har BTs Erik Fossen et godt poeng når han sier at Bergen har andre, mer profesjonelle konsertarrangører som tar seg av de utenlandske bookingene. De har en kapasitet og økonomiske rammer som gjør det vesentlig lettere og langt mindre risikofylt å booke band av internasjonalt kaliber. I tillegg kan man også ta det som et tegn på at studentorganisasjonene har gjort hjemmeleksene sine, sett i kjølvannet av for eksempel RF sin skivebom med M.O.P.-konsert tidlig i høst. Flere slike feilberegninger vil gå hardt ut over økonomien til arrangørene, som neppe tåler veldig store underskudd. Brent barn skyr som kjent ilden.

Samtidig kan det godt være at ASF gjør helt rett når leder Jon Hågan Fjelland uttaler at deres profil hovedsakelig er å ha norske band og artister. Apparatet deres er begrenset, noe som gjør det naturlig at deres primære marked er innenfor rikets grenser. Og det gjør de godt. Navn som Kvelertak, Kråkesølv og Datarock, for å nevne noen, skal alle spille i byen til våren. Hvis lista legges på norsk musikk, gjør de jobben sin slik de skal, men neppe noe særlig mer. Men for all del — kalenderen sier fortsatt januar. Det er fremdeles tid til å fylle de siste hullene med mer enn bare det som forventes.