Fårikålforståelse

«Gi mæ sama, isbjørna og moskusa! Æ syns d e d vi skal sæll, å itj at vi har åpne asylmottak!!!!» Dette var en av kommentarene som ble slengt ut på Facebook av Rita Ormbostad, varaordfører i Aure kommune, etter at Stella Mwangi vant finalen i det norske Melodi Grand Prix. NRK måtte samme helg stenge kommentarfeltet på en rekke artikler som omhandlet MGP-vinneren på grunn av ufine kommentarer.

Mange av sakene i massemedia om innvandrere dreier seg om kriminalitet, rasisme og fremmedfrykt. Det er likevel den hverdagslige, usensasjonelle diskrimineringen mange ikke-vestlige opplever som mest problematisk. Denne rasismen kan fremstå som mer naturlig, og kan være vanskeligere å avsløre enn den dramatiske hardbanka rasismen som får mye oppmerksomhet i media. Om det er damen på bussen som tar et godt tak om vesken når du går forbi, eller om det er fordi du ikke slipper inn på et utested. Du blir ikke innkalt til jobbintervju eller får ikke leie leiligheten fordi du heter Ali eller Mohammed. Alle er imot den ekstreme voldelige rasismen, men refleksjonen over den mer hverdagslige rasismen, som mer eller mindre alle tar del i, er kommet svært kort.

Selv om Ormbostad mener at det ikke ligger noen rasistisk tenkning bak utsagnene, er det noe som ligger dypt inngrodd i den norske holdningen som ekskluderer andre etniske grupper fra å bli fullstendig norsk. Det var sannsynligvis derfor Ormbostad følte det var greit å komme med en slik kommentar til at en mørkhudet person vant ‹‹vår›› plass i MGP. Nordmenn vil se på seg selv som tolerante og inkluderende, men hvor mange vil tenke seg et Norge med like mange moskéer som kirker? ‹‹Det er bare ikke slik det skal være››, ville bestemor sagt, og reagert kraftig om hun så en mørkhudet fare forbi henne på ski i skogen.

Mennesker velger ikke familie eller nasjon, men de velger hvor mye de omfavner identitetene og hvilke tradisjoner de ønsker å legge vekt på. Å være norsk ser dessverre ut til å være en medfødt egenskap, som ikke kan oppnås. Paradoksalt nok har vi som tilfeldigvis er født her et mer grunnleggende forhold til landet enn de som velger å komme hit. Innvandreren forventes ikke bare å tolerere norske verdier, men bør sette pris på dem. Gjerne mer enn nordmannen for å kompensere for den manglende avstamningen.

Du kan altså ikke bli fullt ut norsk fordi du ikke kan endre røttene dine, men du kan heller ikke binde sammen den etniske og den nasjonale identiteten som er vanlig i land som USA. Å være bindestreksamerikansk er noe mange kan være stolte av, som norsk-amerikanere og latin-amerikanere, men i Norge må du velge. Du er enten eller, og du har ikke lov å ha to pass.

For å oppnå et bedre integrert samfunn er vi nødt til å slutte med holdningen om at ‹‹innvandrerne må integrere seg››. Det er en prosess som begge parter må jobbe sammen om. Vi må åpne for at en person med mørk hudfarge, en som praktiserer islam eller har pakistanske foreldre, også kan bli akseptert som en fullverdig nordmann. Som en del av vårt eget. Vi må gjøre identiteten som norsk så rommelig at man inkluderer andregenerasjons innvandrere som både like og forskjellige. Husk: Det er mennesker som møtes, ikke kulturer.