Frivillig tvang

Høgskolen i Bergen (HiB) legger opp til at neste fadderuke skal være rusfri. Ifølge utdanningsdirektør ved HiB, Margareth H. Haagensen, har skolen fått tilbakemeldinger fra nye studenter om at fadderuken inneholder for mye fyll. På bakgrunn av dette planlegger høgskolen å droppe alkohol denne høsten. Avgjørelsen har blitt møtt med protester både fra studenter ved skolen og representanter fra Studentparlamentet. Spørsmålet er: Trenger fadderuka å være helt alkoholfri?

Det er ingen hemmelighet at mye alkohol nytes i fadderuka, uansett hvilken utdanningsinstitusjon det er snakk om. For mange fungerer drikkevarer som en isknuser i sosialt kjølige situasjoner. Det er ikke enkelt å begynne på et nytt studie med helt ukjente mennesker, og i slike settinger kan en tår gjøre det lettere å komme i kontakt med andre studenter. Dette gjelder likevel ikke for alle, og mange studenter har ikke behov for alkohol i sosialiseringen. Et godt alternativ for HiB kan derfor være å holde noen arrangementer rusfrie, og andre arrangementer åpne for alkohol. En slik løsning, hvor det er rom for både drikking og edruelighet, vil i det minste gi studentene et valg. Det fadderuken til HiB legger opp til nå gir heller følelsen av frivillig tvang.

HiB ønsker kanskje at en rusfri fadderuke vil fjerne det beryktede drikkepresset. Drikkepress har lenge vært et problem uten en nevneverdig løsning. Dette er noe jeg har opplevd selv, da min aller første fadderuke ble innledet med tvangsforing av øl. Såkalt «trakting» var obligatorisk, og mine faddere var urokkelige; alle måtte sluke øl. Slike scenarioer er nok en bekymring for universiteter og høyskoler, noe det også bør være. Likevel er det ikke sikkert at løsningen på problemet ligger i en rusfri fadderuke. Å forby alkohol kan få en tilbakevirkende effekt, hvor det blir arrangert fester utenfor fadderuka, og hvor fadderne ikke lenger har ansvar for det som skjer, fordi det ikke er del av det offisielle opplegget. Her er det også en risiko for at studenter som ikke vil drikke, vil falle enda mer utenfor.

I stedet for å tvinge gjennom total edruelighet, kan HiB heller vektlegge de eldre studentenes ansvar i fadderuka. Det er tross alt fadderne som er de viktigste menneskene i en ny students hverdag. De fungerer som unge mødre for førstekullistene, og må dermed også ta sine roller på alvor. Det er dog ikke sikkert at høgskolen får rekruttert nok faddere i år. Ved å innføre en rusfri fadderuke kan HiB stå i fare for å mangle frivillige. For å skape engasjement, må fadderuka tilby noe til de eldre studentene. En uke med fest har tidligere vært et sterkt incentiv for fadderdeltakelse, men dette faller nå bort.

Alkohol er ikke ufarlig. For mange er alkohol et problem, og derfor blir temaet ofte problematisert. Men denne gangen virker det som om HiB overreagerer. La oss kalle en spade for en spade, og gi studenten den betegnelsen de fortjener; voksne. Studenter er myndige. Hvor mye modenhet denne myndigheten innebærer kan diskuteres. Likevel er det her snakk om voksne folk. Hvis man ikke har lyst til å drikke trenger man ikke det. Det burde være studentens eget valg. Når studenter er gamle nok til å bo alene, betale regninger, studere og ha jobb ved siden av, burde de også være voksne nok til å forstå hva alkoholkonsum innebærer, og selv velge om de vil drikke. Å anta noe annet blir belærende, og en dråpe arrogant.