Generasjon demonstrasjon

Massive demonstrasjoner har gått gjennom Europa den siste tiden. Vi ser ungdom som slåss for sin egen fremtid. Engasjementet er enormt. Unge, velutdannede mennesker får ikke arbeid, er misfornøyde med myndighetene og frykter for fremtiden. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) advarer om at Europa får en tapt generasjon. Nyutdannede advokater, arkitekter, leger og journalister jobber gratis over lang tid, så mye som opp til ett år. Gratis. Alt for å få en fot innenfor. Konkurransen er beintøff.

Situasjonen i Norge er for tiden nesten motsatt. Men vi bør tenke som en mosjonist: forebygg. Tren daglig. Tren daglig, for skaden og helseplagen som aldri kom.

I Norge sliter vi med å engasjere oss. Vi kan knapt nok få det bedre. Vi er bedøvd av lykke. Å la fremtiden sveve der fremme som et glasert glansbilde kan gjøre oss sårbare, og det er vel strengt talt ikke særlig bærekraftig. Vi har det så utrolig bra.

Som et lite bilde på hvor dypt engasjementet går i den norske folkesjela: Med Amelie-saken knapt ute av landet, kan flere slå i bordet med at «jo visst finnes her engasjement og vilje til å hjelpe andre, se bare hvor mange som støttet henne.» Nei. Det skulle ikke vare så lenge. Den emosjonelle tonen i folket fikk etter hvert en ny lyd. Etter noen dager i medias søkelys fikk halvparten nok. De snudde i sitt syn. Snudde. De mente plutselig at hun skulle sendes ut likevel. Grunnen var ifølge hennes advokat at saken hadde vært for lenge i medias søkelys.

Er vi for egosentriske? Er dette et resultat av at ingenting rundt oss egentlig vekker det helt store engasjementet i oss? Hvor sunt er det å være mer opptatt av seg selv enn de rundt seg? Spørsmålene er ledende, og vi vet vel alle de «riktige» svarene. Det handler om at vi må bry oss, gi for å få. Stå opp, og bli stående for det vi tror på.

I Aftenposten lørdag kunne man lese at «wutbùrger», oversatt: sinna borger, ble kåret til årets ord i Tyskland. I et land hvor det er ventet at sysselsettingen fremover blir rekordhøy. Ungdom fra middelklassen(!) går ut i gatene. Demonstrantene kommer fra hele det politiske spekteret, og er i alle aldre. Tysk ungdom har demonstrert og protestert mot en ny jernbanestasjon i Stuttgart og den strenge røykeloven i Bayern. Hva? Skal vi okkupere Rådhuset i Bergen for at Bybanen ikke skal få større terminal? Nei, vi trykker «like» på Facebook. Den får stå sånn ut uken.

Det amerikanske magasinet N+1s redaktør, Mark Grief, mener at hipsterbevegelsen er et symbol på ungdomsopprøret som aldri kom. Han sier:

– Det er en fare å tro at de viktige tingene ble utrettet før din tid. Det er en fryktelig trussel for samtiden å tro at historien eller originaliteten er over. Det virker umulig at vi må leve i stil med fortiden igjen og igjen. Det er dårlig politisk, dårlig sosialt, men det er også dårlig personlig. Hvem ønsker å leve slik?