Donkeyboy og høstens Humanitære Aksjon tenkte hverandres tanker da de bød opp til dans på Ole Bull Scene i høst. Bandet tenkte med lommeboken da de burde vært solidariske, mens innsamlingsaksjonen ikke tok pengesekken med i betraktningen da avtalen ble signert. Dette på et tidspunkt hvor økonomisk skadebegrensing fra arrangørenes side burde være et av de virkelige fokusområdene. Et honorar på 100 000 kroner for et band som Donkeyboy, som gjorde det ok et halvår i forveien, virker hinsides all fornuft. Spesielt når en humanitær innsamlingsaksjon er anledningen.
Det er lett å skule til Medisinstudentenes Humanitæraksjon for å sette denne saken i perspektiv. Som leder Agnete Lossius Olsen forteller til Studvest, fikk de Datarock, Fjorden Baby! og The Alexandria Quartet til å stille opp for betraktelig mindre. Kun transportutgiftene Datarock pådro seg på veien fra Voss til Bergen måtte MedHum betale. Resten ble gjort gratis. Et eksempel til etterfølgelse, og en innsamlingsaksjon verdig. Dette vitner om en bevissthet og samarbeidsvillighet mellom arrangører og artister som burde vært tilstede hos juristene.
Det skal selvfølgelig gis all honnør for solidarisk arbeid, men det må være lov å være betraktelig mer kritisk i planleggingsfasen enn det HumAk her har prestert. Å betale sekssifrede summer for å få Donkeyboy til å spille på en innsamlingsaksjon, der maksimering av overskuddet er hele poenget, er skjødesløst av arrangørene og ubarmhjertig av bandet. Det er fullt lovlig å søke hjelp hos mer bookingkyndige personer i slike saker. Å få erfarne personer i for eksempel Bergen Realistforening eller Aktive Studenters Forening til å bidra i prosessen er ingen fallitterklæring. Men når Juristforeningen blar opp og dekker underskuddet, er det vel greit. Å ha en ukritisk, rik onkel fra Jussen i bakhånd er dog ikke alle forunt, så andre innsamlingsaksjoner må passe på å ikke gå i samme felle som HumAk.
Ole Magnus Mostad er kulturjournalist i Studvest.
Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.