Hva er Studentparlamentet uten stemme?

En fusjon mellom NLA Høgskolen, Mediehøgskolen i Gimlekollen og Høgskolen i Staffeldsgate vil i utgangspunktet medføre en rekke positive ringvirkninger. Den samlede høgskolen vil kunne tilby både faglig bredde og sterkere kompetanse for sine studenter, samtidig som den blir mer synlig nasjonalt. Tilsynelatende en situasjon som vil gagne alle parter godt.

Problemet ligger derfor ikke i selve fusjonen, men omstendighetene rundt beslutningen. I Universitets- og høgskoleloven står det tydelig formulert at «studentorganene skal høres i alle saker som angår studentene på det aktuelle nivå». Dette er ikke blitt gjort. Til tross for at NLAs rektor Bjarne Kvam, hevder de økonomiske og juridiske spørsmålene ikke krever innblanding av Studentparlamentet, har fortsatt ikke studentrepresentantene følelsen av å være godt nok informert om hvilke konkrete konsekvenser fusjonen medfører. At de likevel blir bedt om å stemme over forslaget, kan tyde på at studentenes meninger stiller svakt når det kommer til den endelige beslutningsprosessen.

Det er ikke første gang vi opplever en slik situasjon i utdannings-Norge. Nylig ble Studentparlamentet ved Høgskolen i Oslo og Akershus grovt overkjørt av ledelsen, da de stemte i mot forslaget om å omgjøre høgskolen til et universitet. Ledelsen bestemte seg likevel for å fortsette prosessen, til tross for studentenes klare motvilje.

Dette er en skremmende trend. Årsaken til at slike organ eksisterer er nettopp for å sikre at studentenes stemmer blir hørt i saker som angår dem. Når denne stemmen blir ignorert, kan man stille spørsmål rundt hvilken funksjon det er meningen at studentrepresentantene skal fylle. Dersom det er vilkårlig å lytte til disse organene, vil hele deres eksistens trekkes i tvil. Studentparlamentet er ikke veggpynt, det skal fungere som et reelt organ som skal involveres og være en faktor i slike beslutningsprosesser.