Kvalitet i andre rekke, igjen

I statsbudsjettet for 2011 ble Universitetet i Bergen (UiB) tildelt midler til 80 nye studieplasser. Denne økningen tar seg godt ut for forsknings- og høyere utdanningsminister, Tora Aasland, som kan vise til et umiddelbart og målbart resultat.

Nå ser det imidlertid ut til at rektor ved UiB, Sigmund Grønmo, ikke har tenkt å øke antallet studieplasser, men heller bruke midlene til å heve kvaliteten på allerede eksisterende studieplasser. Som følge av det økende antallet søkere til høyere utdanning, og kanskje også som et forsøk på å tjene penger, har nemlig UiB flere studenter enn de får penger til fra staten.

For å forstå dette, må man forstå hvordan høyere utdanning finansieres. Universitetene får en rammebevilgning. Denne rammebevilgningen skal dekke 60 prosent av kostnadene for et gitt antall studieplasser. Når studentene så produserer studiepoeng, får universitetene de resterende 40 prosentene – og disse 40 prosentene får universitetene også for studenter ut over det antallet som det er gitt rammebevilgning til. Denne ordningen gir direkte insentiver for utdanningsinstitusjonene til å få flest mulig studenter gjennom studieløpet, raskest mulig. Det kan de tjene penger på.

Allikevel sier Grønmo stopp. Mangelen på fullfinansierte plasser går på kvaliteten løs, mener han, og da burde varsellampene blinke hos Kunnskapsdepartementet (KD). Beskjeden fra Grønmo er et signal om at noe er galt i norsk utdanning, og at det kanskje er på tide å skifte spor. Hva er mest verdt, mange mennesker med høy utdannelse av lav kvalitet eller litt færre høyt utdannede mennesker med høy kvalitet?

Varsellampene blinker hos KD, men av helt feil grunn. Det kan ser ut som om Aasland oppfatter Grønmos utspill som provoserende «ordrenekt», og i et brev fra departementet trues UiB nå med økonomiske sanksjoner, dersom antallet studieplasser ikke økes i 2011. Det vil ikke bli bevilget penger til ytterligere studieplasser i 2012, og det kan bli aktuelt å fjerne de 80 plassene UiB har fått i 2011.

Dette viser en skremmende tendens i synet på høyere utdanning. For det første viser det en tankegang som sier at alle skal med for enhver pris, og for det andre kan det virke som om ministerens autoritet og selvfølelse er viktigere enn utdanningsinstitusjonene og studentenes behov.

Det er grunn til bekymring for dagens studenter, kommende studenter og andre i høyere utdanning. Dersom KD får fortsette i den retningen de nå er på vei, vil det ikke bare ende med en kraftig forringelse av utdanningskvaliteten. Brevet fra KD til UiB er et tydelig signal om at institusjonene også vil miste retten til å bestemme over seg selv.

For å komme på rett kjøl nå, må KD lytte til institusjonene, heller enn å true dem. Hvis ikke er det duket for krisetilstander i norsk utdanning i nær fremtid. Det var en god start å bevilge penger. Nå må det følges opp med et løfte om at institusjonene selv kan få disponere midlene, slik at norsk utdanning kan bli best mulig før den gir plass til flest mulig.

Sjå og «- Universiteta blir overstyrt»