Forrige uke traff jeg på noen gutter i rosa, skinnende tights i et forsøk på å lage en akrobatisk pyramide på Torgallmenningen. Senere den samme uken så jeg en stor, gående pølse og ketchupflaske. Hva prøver de å uttrykke? Kunne det være protest mot pølser og kjøtt? Nei. Det var helt klart fadderuken som var i gang.
Å drikke seg sanseløs og stupe kråke på Torgallmenningen med resten av faddergruppa er en fadderukeklassiker. Slik aktivitet har neppe noe med akademia og høyere utdanning å gjøre. Det har heller store likhetstrekk med russefeiringen. Leder for fadderstyret på SV har sagt at mye av fylleskylden ligger på skuldrene til den norske drikkekulturen, og at det trolig er lettere for den gjengse nordmann å være sosial i beruset tilstand. Påstanden om drikkekulturen kan godt stemme. Problemet er at holdningen til de nye studentene i fadderuken symboliserer en uengasjert og intetsigende student som er med på meningsløse aktiviteter med promille i blodet. Fadderkulturen viser en voksende tendens om at den nye studenten har mistet evnen til å problematisere.
Leder i Samfunnet forteller at hun er skuffet over SVs fadderleder, som ikke visste hva Samfunnet var i vår, mens Filmklubb-lederen syntes det var mye å vise på lerretet, men til altfor få fadderbarn på filmklubbens arrangementer. Det er helt klart at det har vært dårlig samarbeid mellom Kvarteret og de ulike fadderstyrene etter at Kvarteret prøvde å selge de såkalte fadderpakkene, som det ble pent takket nei til. Imidlertid er problemet at en posisjon som fadderstyreleder gir en stor makt til å rekruttere nye medlemmer til faglig relevante organisasjoner som Samfunnet. Men når lederen ikke vet hva Samfunnet er, kan det by på utfordringer.
Rektor ved UiB, Sigmund Grønmo, forteller at de systematisk har samarbeidet med studenter for å fremme de faglige og akademiske arrangementene i fadderuken, og innrømmer at det har vært mindre fokus på det tidligere. Likevel var det ikke tvil om at Luux sitt arrangement slo Samfunnets debattrunde ned i støvlene en sen kveld i fadderuken. Satsingen på faglige og akademiske arrangementer er i seg selv positivt og riktig, men i praksis er det fortsatt mye å ta tak i.
Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.