Sosial revolusjon

Det er ikke uberettiget å kalle de sosiale medienes inntog i vår skjøre mediehverdag for en revolusjon. Ei heller er det ukorrekt å påstå at det, i forbindelse med den påtroppende premieren på den amerikanske filmen «The Social Network», er på sin plass å stille seg noen grunnleggende spørsmål i forhold til eget nettbruk. Har Facebook blitt det viktigste enkeltelementet i livene våre?

Alle får være med. Elektrikeren, kunstneren, politikeren, studenten og glamourmodellen er like engasjert. Vi oppdaterer, utleverer, markedsfører og bygger nettverk. Lillesøster på ni er like aktiv som bestemor på 67, og over to millioner nordmenn er på Facebook. Over 500 millioner mennesker verden over har en profil. I mai i år sa Jon Bing, forfatter og professor ved Senter for rettsinformatikk, til nettsiden E24 at mye av det som skjer i dag, også ble opplevd da telefonen ble innført. Forskjellen er bare at telefonen kan man legge på etter endt samtale, mens på Facebook, i vakuumet av nettsporene du har laget, fortsetter informasjonen å eksistere lenge etter du er ferdig med den.

Du er unntaket, ikke regelen, om du velger å ikke ha Facebook i dag. Det meste av arrangementer og markedsføring skjer via Facebook, og det er alltid noe man må få med seg, enten det har skjedd eller skal skje. Det finnes mange arbeidstakere som er blitt sagt opp etter en statusoppdatering som uheldigvis var synlig for sjefen og store kjærlighetshistorier har startet med en «poke». 500 millioner brukere i verden, og halvparten av de bruker siden hver dag, ifølge Facebook selv. Gjennomsnittsbrukeren har 130 venner, og bidrar med 90 nye innholdselementer i måneden.

På Facebook, i vakuumet av nettsporene du har laget, fortsetter informasjonen å eksistere lenge etter du er ferdig med den

Grunnideen er forsåvidt god. De aller fleste har internett i dag, og en form for forum der man kan snakke med de av vennene sine man ikke nødvendigvis har så mye kontakt med til vanlig, er både bra og lurt. Spørsmålet er bare når vi krysset grensen mellom hva som er sunt, og hva som er farlig for vår sosiale sameksistens så vel som vårt selvbilde. Det er nemlig sånn at profilen vår på Facebook ikke lenger er forbeholdt et liten gruppe venner, men at den nå omfatter gamle kjente, kolleger, far, venninnegjengen, ekskjæresten og han du håper på å bli kjæreste med. Ettersom det er naturlig å regne med at de aller færreste sier det samme til månedens flørt som til sin far, må en til en hver tid sensurere seg selv. Noe som igjen fører til at man kreerer en form for ideelt selv, som er både vakker, smart, morsom, sosialt aktiv, men ikke for mye.

Det er betimelig å stille spørsmål ved hvor mye man selv styrer Facebook, og hvor mye Facebook styrer deg. En undersøkelse gjort i USA viser at 34 prosent av kvinner mellom 18 og 34 sier at å sjekke profilen sin er det første de gjør når de våkner. Sosiale normer brytes ned, andre bygges opp. Det er helt greit at store deler av våre mellommenneskelige relasjoner nå er virtuelle, mens det ikke lenger er greit å bruke tavle i undervisningen.

Hverdagen vår, kjærlighetslivet vårt, jobbforholdene våre og vennene våre, alt samles i en virtuell floke, og før eller senere må vi stille oss spørsmålet: Er dette bra for oss?