Talentløs rekruttering

I I forrige utgave av Studvest kunne en lese om skyhøye søkertall til den nye trendjobben blant studenter: summer internships. Stadig flere bedrifter legger nå opp til spennende praktikantopphold spesialdesignet for studenter, mens studentene svarer med tresifrede søkertall til et fåtall utlyste stillinger.

Bedriftene har innsett at de må tenke nytt for å tiltrekke seg toppkandidatene. I Universum sin årlige oversikt over de mest populære bedriftene blant studenter for 2011 tilbyr samtlige av de topp ti rangerte bedriftene innenfor økonomi- og administrasjon summer internship-programmer. Statoil, som kom helt til topps, anslår at de får mellom 3000 og 6000 søkere til sine programmer hvert år.

Til tross for utviklingen i rekrutteringsbransjen forøvrig, er det en gruppe virksomheter som er merkbart underrepresentert på listen over de som tilbyr internship-stillinger til studenter: offentlig sektor.

Flere vil nok hevde at enkelte prestisjetunge arbeidsplasser i staten, som Finans- og Justisdepartementet, aldri vil ha problemer med å tiltrekke seg kvalifiserte søkere. Men spørsmålet forblir hvorvidt de kunne fått enda bedre søkere ved å promotere seg bedre, og ikke minst: hvorvidt alle deler av forvaltningen har like enkelt for å skaffe seg kvalifiserte søkere. Med mangelfull promotering risikerer en at de største talentene søker seg til der de føler seg ønsket og at de beste hodene dermed vil være forbeholdt det private.

Nye tall viser at det offentlige ikke har råd til en holdning der nest best er godt nok. I den årlige Samfunnsbarometer-undersøkelsen utført av Econa, interesseorganisasjonen for økonomer, blir økonomistudenter bedt om å krysse av for sektorer de kunne tenke seg å arbeide i etter studiet. Tallene fra 2011 viser at kun fire prosent ønsker å jobbe innen «statsforvaltning» og knappe to prosent krysset av for «kommune/fylkeskommune». Det synes klart at det offentlige har et alvorlig omdømmeproblem blant dagens studenter.

Dette er særlig problematisk med tanke på de utfordringer og valg offentlige etater står overfor. Sykehusdrift er et godt eksempel på en sektor med et skrikende behov for studenter med økonomi- og ledelseskompetanse. Utfordringene med hensyn til økonomistyring står i kø med krevende ledelsesoppgaver, enorme budsjetter og tilsvarende store årlige underskudd. Det bør derfor være skummel lesning for helseledere at kun én prosent av økonomistudentene er interessert i å arbeide med helsetjenester. Slik blir mangelfull promotering også et alvorlig samfunnsproblem.

For å finne gode eksempler på hvilke positive effekter det kan ha å legge til rette for praktikantstillinger for studenter, trenger ikke det offentlige å se lengre enn til seg selv. I 2001 begynte Utenriksdepartementet å tilby halvtårs praktikantstillinger for studenter ved norske ambassader og konsulater rundt om i verden. Ti år senere har programmet blitt et av de mest kjente internship-programmene i Norge. Det føres ingen oversikt over totalt søkervolum, men den norske ambassaden i Delhi kunne alene vise til 72 søknader ved årets våropptak.

«Spennende arbeidsoppgaver, stort ansvar og like lønnsvilkår som det private de fem første årene er hverdagen som møter nyutdannede økonomer i offentlig sektor», fortalte daværende leder i Econa, Elisabeth Kristensen til Studvest i 2009. Mye tyder på at dette budskapet ikke har nådd frem til studentene. Gjennom internship-programmer vil det offentlige få en unik plattform til å rekruttere toppkandidater og samtidlig bryte ned ødeleggende fordommer om statlige arbeidsplasser. Kostnadene knyttet til tilrettelegging av et program og lønn til et par billige studenter burde slik sett enkelt la seg forsvares. Det spørs om det offentlige har råd til å la være.