Kritiske spørsmål kan nå rettes til Studentersamfunnet og deres styrevedtak om å opprettholde sponsoravtalen med Adecco. Som bergensstudentenes etiske målestokk fortjener de en aldri så liten smekk på fingrene for å ikke bryte båndene til et selskap som ikke har fulgt lover og retningslinjer når det kommer til arbeidsmiljø. Noe av inntrykket rettes riktignok opp av at de ser alvorlig på saken, og går eksplisitt ut og sier seg skuffet, men dette er kun et minimum av hva man kan forvente. Det skulle da bare mangle at man er skuffet.
Saken er at det er veldig lett for enhver å gå ut og være skuffet. Problemet oppstår når dette bare blir ord — ingen substans bak en liten del av en lengre ripe i lakken for Adeccos del. En beklagelse som snart blir glemt, mens saken består. Likeså er Samfunnets navn forbundet med Adecco. En forbindelse som burde være tvilsom for en organisasjon som ukentlig setter dagsorden med sine diskusjoner og debatter. For en organisasjon hvor denne saken kunne vært en gave — hadde det ikke vært for sponsoravtalen. Det blir fort mer problematisk å rette et kritisk søkelys, når forbindelsene er så direkte.
Nå skal det også sies at problemet hadde vært langt større hvis det var en kundeavtale det hadde vært snakk om. Når avtalen er sponsing, er skadeomfanget for Samfunnets del betraktelig mindre. Likevel er det noe med signaleffekten Samfunnet sender til studentene i deres «godkjennelse» av Adecco, og lar vikarenes dårlige betingelser passere. Det er en kjensgjerning at studentene selv ofte jobber under dårlige betingelser, hvilket gjør det fullt lovlig for Samfunnet å legge mer kraft bak ordene sine enn det de nå gjør. Som en samfunnsbevisst aktør burde det nærmest grense til en forpliktelse i slike saker. Det er ikke breddefotball de bedriver.
Ole Magnus Mostad er kulturjournalist i Studvest.
Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.