I et moderne arbeidsmarked, hvor høyere utdanning er langt på vei i ferd med å bli et selvfølgelig krav, er det rimelig å sette spørsmålstegn ved praktiseringen av bostøtteordningen. Med et regelverk som overholdes på en måte som i dag, tilfaller det en klart større økonomisk stønad til den delen av befolkningen som velger snarveien til arbeidslivet framfor den akademiske sti. I en by hvor leiepriser allerede er presset til et nivå som fra tid til annen framstår som direkte overdrevent, kan drøye 2000 kroner ekstra å rutte med i måneden fort utgjøre forskjellen mellom bolig og ikke bolig. Prinsippet bak dette skillet er tanken om at man ikke skal kunne motta økonomisk støtte fra flere offentlige instanser samtidig. I utgangspunktet et legitimt poeng, men når konsekvensen blir en direkte forskjellsbehandling i studentenes disfavør, er det tydelig at teori og praksis her ikke går som hånd i hanske.
Et initiativ som bostøtteordningen er en flott del av det norske velferdssamfunnet, og for mange en vital faktor som ikke bare bidrar til opprettholdelse av samfunnsfølelse og engasjement; men også til grunnleggende menneskeverd. At vedtektene om hvem som kan motta denne støtten samtidig utelukkende baserer seg på et syn som fokuserer på en generaliserende status som student/ikke-student, framfor heller å se på økonomisk situasjon i hvert enkelt tilfelle, er urovekkende.
Anne Karine Nymoen mener at det er en fallitterklæring for hele studiestøtteordningen hvis studenter er avhengige av sosial stønad, og her er NSO-lederen inne på problemets kjerne. At studenter ikke skal få støtte fra to ulike offentlige instanser samtidig er et rasjonelt og godt poeng, men for at studenter skal stille likt med andre i det turbulente rotteracet som kalles boligjakt må studiestøtten økes.
Studenter skal ha samme premisser som andre aktører på boligmarkedet. Ved å utvide studielånet vil vi unngå at de som er under utdanning alltid havner et hestehode bak, når en slik situasjon verken er rettferdig eller bærekraftig.
Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.