Urettferdig karaktersetting

Karaktersetting har ulike oppgaver, som å belønne gode prestasjoner. Karakterene har også en samfunnsfunksjon, nemlig å sortere. De skal gjøre slik at man er i stand til å skille «klinten fra hveten». Man skal kunne finne ut hvem som har mest kompetanse eller er mest egnet. For at denne funksjonen skal ha noen som helst samfunnsmessig effekt, forutsettes det at man blir vurdert ut fra like kriterier.

Dette skjer ikke om man normalfordeler. Da vil en så og så stor del av årskullet få A hvert år, uavhengig av hvor høyt nivå kullet holder. Man vil ikke få noen variasjon i antall toppkarakterer. Dette er dypt urettferdig for studenter som tilfeldigvis er på kull som er over gjennomsnittet flinke, mens de som er på dårlige kull får en ufortjent belønning. Ved normalfordeling blir det meningsløst å sammenligne karakterer på tvers av årskull.

Karakterene man får på vitnemålene fra landets universiteter og høgskoler har mye å si for hvor man får sin første jobb. Det er i dag hard konkurranse om jobber for nyutdannede, særlig innenfor juss, og man konkurrerer mot personer fra andre utdanningssteder og personer som har fullført sin utdanning på andre tidspunkt. Den første jobben er for mange den viktigste jobben man får, fordi den staker ut veien for en fremtidig karriere. Derfor er det viktig at man har det utgangspunktet man fortjener når man befinner seg på startstreken.

Samfunnet taper også dersom karakterene ikke gir et korrekt bilde på kompetanse og evner. Vi trenger de skarpeste hodene, de som har fortjent sine gode karakterer. Derfor er det viktig å hindre at normalfordeling forekommer ved noen av landets utdanningsinstitusjoner.