Høyre + Venstre og KrF = Sant

Kommunevalget ga et interessant resultat og man kan trekke noen linjer om at den neste regjeringen mest sannsynlig kommer til å bli blå, gul og grønn. Som vanlig var Arbeiderpartiet det største partiet med en god oppslutning på 31,7 prosent på landsbasis. Høyre var den store vinneren med hele 28 prosent oppslutning, en økning på 11 prosentpoeng siden stortingsvalget i 2009. Dette har vært hovedsakelig på bekostning av Fremskrittspartiet som gjorde sitt dårligste valg på lenge med begredelige 11,4 prosent oppslutning. På den andre siden av den politiske skalaen hadde man heller ikke mye å juble for; Sosialistisk Venstreparti gjorde sitt dårligste valg på 40 år med fattige 4 prosent oppslutning.

En annen vinner denne valgkvelden var Venstre med 6,3 prosent. Ett signal valget har gitt er at det rød-grønne flertallet mest sannsynlig kommer til å ryke i 2013 fordi SV og Sp har blitt så små at de ikke vil være noen reelle regjeringspartnere med Ap, eller for å opprettholde flertallet. Men kanskje det viktigste tegnet er at Høyre har blitt det store opposisjonspartiet, og sammen med et revitalisert KrF og Venstre, blitt et reelt regjeringsalternativ til valget om to år.

Før forrige stortingsvalg var en koalisjon mellom Høyre og Frp det mest reelle alternativet til den rød-grønne regjeringa. Frp fikk en oppslutning på 23 prosent, Høyre var heldige som klarte 17 prosent, og sentrum av norsk politikk lå med brukket rygg. Nå er situasjonen snudd på hodet, og jeg blir overrasket dersom strategene i toppen av Høyre heller foretrekker en Høyre-Frp-koalisjon fremfor en Høyre-KrF-Venstre-koalisjon. For det første har Høyre nå overtatt rollen fra Frp i media som opposisjonsparti nummer en, og Erna Solberg virker mye mer statsministeraktig enn Siv Jensen, som heller må fokusere på å rydde opp internt i et parti hvor det har vært mye bråk. For det andre kan jeg ikke skjønne hvorfor Høyre, i hvert fall slik situasjonen partiet er i nå, skulle ønske noe som helst samarbeid med Frp i det hele tatt. Høyre og Frp er på mange viktige områder, som innvandrings-, utdannings, og til en viss grad skatte- og velferdspolitikk, veldig uenige i hva som er de beste løsningene. I innvandringspolitikken vil Høyre få inn flere, mens Frp vil ha flere ut. I stedet for å være det førende partiet må heller Høyre demme opp for et fremadstormende Frp. Dessuten vil partiene stride om viktige regjeringsposter som statsminister-, utenriksminister- og finansministerposten. Men jeg antar at en slik koalisjon aldri vil komme i regjering. Høyre og Frp vil aldri få flertall alene, og de rød-grønne partiene og Venstre vil av prinsipp tvilsomt forhandle med en slik regjeringskonstellasjon. Jeg antar at en slik regjering vil få det både vanskelig i Stortinget og internt i regjeringslokalene.

Høyre bør søke mot sentrum; KrF og Venstre er på fremmarsj og partiene har mye mer til felles, enn de har med Frp. I en slik konstellasjon vil Høyre være det desidert største partiet, styre regjeringens politiske agenda, og få de tyngste postene i regjeringen med statsminister, finansminister og utenriksminister. Selv om en slik regjering heller ikke vil få flertall, vil de rød-grønne partiene være mer velvillige til å forhandle med en Høyre-sentrum-regjering, og derfor har de muligheten til å ikke være avhengig av Frp. Derfor bør Høyre søke mot sentrum. Hvis disse partiene legger en felles strategi og politisk plattform, og fører en felles valgkamp vil jeg anta at regjeringen etter stortingsvalget i 2013 vil bestå av Høyre, Krf og Venstre og at landets neste statsminister vil hete Erna Solberg.