Heltidsstudenten – mål eller middel?

Ett av forslagene som kommer opp på Landsmøte i NSO er resolusjonen om heltidsstudenten. Denne resolusjonen bekrefter at det kreves en hard kamp for at studenters økonomi skal bli bedre enn den er i dag. NSO har heltidsstudenten som mål, og det er ønskelig fra arbeidsutvalget i NSO å få den vedtatt under landsmøtet neste helg. I resolusjonen defineres det hva heltidsstudenten er, og for å nå målet er det satt opp tre krav. Kravet om studiestøtte på 1,5 G ser jeg som urealistisk i nærmeste fremtid, og jeg mener derfor at NSO bør sette seg delmål frem mot å nå dette målet. Den sittende regjering ønsker også å gi studenter mulighet til å studere på heltid, men de har ikke satt inn virkemidler for å oppnå dette målet. Problemet med ha kravet om 1,5 G stående i en resolusjon gjør at man får frem feil fokus som studenter ikke ser synlig i deres egen lommebok. Snarere tvert imot siden husleiekostnadene øker mer for studenter enn studiefinansieringen gjør. Selv om det er riktig å være radikal med å ha dette foreslåtte kravet om 1,5 G i resolusjonen, gjelder det å ha delmål som gjør at man følger lønnsutviklingen hos de mest utsatte gruppene i arbeidslivet. Dette vil gjøre at studiefinansieringen går over 100 000 kroner. Dette bør også være et mål for regjeringen. Så når studier viser at lønn er viktigere for studenter enn studiestøtte, må man jobbe sterkere utad for å synliggjøre at studiefinansieringen er viktig for studentene i landet, eller ha synlige virkemidler som studenter ser til det daglige, som økt fokus på å bygge flere studentboliger.

Videre viser studier at selv om man har fått økt studiestøtte de siste årene, viser det seg at verdien av denne økte studiefinansieringen er mindre i dag enn da 2008-studiestøtte ble gitt. Dette er galt fra regjeringens side, som har som mål at studenter skal studere på heltid. Dette gjør at man kan antyde at det er viktigere for regjeringen å holde arbeidsledighet nede enn å satse på studiefinansieringen. Dette fordi at studenter anser at lønn og deltidsjobb er viktigere enn å være heltidsstudent og det som hører til å være heltidsstudent. Virkemidlene som NSO skal jobbe for bør være å arbeide for tiltak som studenter ser til det daglige liv, som økt fokus på flere studentboliger i byer hvor det allerede er trangt om å få seg en leilighet eller en hybel, samt ha et delfokus på økt studiefinansiering som er på et høyere nivå enn i dag. Dette vil føre til at studenter får et sterkere innslag av å være heltidsstudenter, som NSO ønsker som mål.

Den siste månedens oppslag viser at det er bedre å være i NAV-systemet enn å være student for flere unge mennesker. Og at det for mange unge mennesker er mer nytteverdi å være i dette systemet enn det å studere. Det er ikke noe rart i at de synes det, dette fordi mange NAV-ytelser er langt høyere i de store byene enn selve studiestøtten årlig. I Oslo kommune viser det seg at sosialklienter i NAV-systemet får 5500 kroner i basisstøtte, samt tilleggsytelser som dekker husleie, strøm og andre viktige utgifter som gjør at man får mer i inntekt enn heltidsstudenten. Med slike tilfeller viser det seg at penger da blir viktigere enn å bli noe på en av de høyere utdanningsinstitusjonene i landet. Samtidig er det flere studenter i landet, som jeg kjenner som både er student og får ytelser fra NAV. Dette oppdages ikke. NSO kan gå hardere til verks med den kommende resolusjonen med å få satt seg noen økonomiske delmål eller andre tiltak som gjør at studenten tjener på det, som eksempel flere studentboliger. Avslutningsvis er det viktig å tenke mer på hvorfor studenter velger lønn fremfor studiestøtte. Man må gjøre mer for at studenter kan studere på heltid og ikke deltid, og jobbe tettere med eksterne og interne partnere for å nå kravene i den kommende resolusjonen.

Jeg vil med dette jobbe for å nå målet om heltidsstudenten, hvis jeg blir valgt som nestleder i NSO. Gjennom det å ha delmål som å få økt studiefinansieringen på et større nivå enn i dag og flere studentboliger enn det man har hatt som mål i dag og selvsagt det landsmøtet bestemmer at man skal satse på det neste året.