Hva vil VI med fadderuka?

Vi begynner alle på universitetet fordi vi synes faget vi skal studere er spennende. Vi tar en utdanning for å forme vår egen framtid og bidra til samfunnet rundt oss. Hvorfor i all verden markerer vi dette med å kaste alle hemninger for en uke? I løpet av den første uka på universitetet hører vi knapt noe om selve grunnen til at vi er der: fag.

Nye studenter kommer ikke til universitetet for å feste, ha fylleangst eller tømme sparekontoen, men vi har utviklet en fadderuke som legger opp til nettopp dette. Mitt inntrykk er at fadderuka etter hvert er blitt formet mer av hva fadderne har lyst til, enn hva behovet og ønskene til fadderbarna er. Det er på tide at vi studenter ser på hvordan vi kan få fadderuka til å gi et inntrykk av hele studenttilværelsen, og være en mer representativ start på studiene ved UiB.

Ordet fadder betyr ifølge ordnett.no personlig beskytter - en fadder er en som skal gi deg en ansvarlig innføring i hvordan ting fungerer som ny student. Da er selvsagt det aller viktigste å vise studentene universitetet. Å vise fadderbarna sine hvordan en semesterregistrerer seg, hvor forelesningene, lesesalen og biblioteket er, og ikke minst fortelle dem hvordan livet på fakultetet stort sett er. Deretter følger ansvaret for å gi de nye studentene noen holdepunkter i bergenslivet ved å vise dem blant annet hvor de kan spise billig, trene, og engasjere seg. Når de grunnleggende oppgavene er utført, er tiden inne for å vise fram Bergen, ikke bare utelivet, men også handlegata eller Fløyen.

La oss ta vare på alt det positive og fantastiske ved fadderuka og videreutvikle det

Se for deg hvordan det ville vært å begynne på UiB uten fadderuken. Dersom vi studenter ikke tar ansvar for fadderuken, risikerer vi at nettopp det blir realiteten for studenter som kommer etter oss. Å finne fram til auditorium eller lesesal kan forsåvidt ordnes ved hjelp av et kart. Det er utvilsomt det sosiale som er den viktigste grunnen til at vi skal verne om fadderuken. At en blir kjent med dem en studerer i lag med er helt grunnleggende for å trives i studiehverdagen og lykkes med studiene. Målet vårt for fadderuken må være at alle skal kunne være en del av fadderarrangementene – og trives.

I år var fadderuka på UiB større enn noensinne, og rundt 4000 studenter deltok. Alle seks fakulteter hadde fyldige fadderprogram og et stort antall faddere på plass for å ta imot de nye studentene. Innsatsen til fadderledere og faddere er imponerende. Forhåpentligvis betyr det at flere enn noensinne har hatt en god start på studieoppholdet sitt. Men under årets fadderuke opplevde vi også flere ulykker, flere politiklager og om vi skal ta Dagsrevyen og bergensmediene på alvor, mer fyll og bråk enn noensinne. Vi kan velge å tro at den negative oppmerksomheten rundt fadderuken er et resultat av sensasjonsjournalistikk og foreldregenerasjonens moralske pekefinger, eller vi kan tenke over hva som gjør at reaksjonene fra omgivelsene i år er sterkere enn noen gang.

De siste årene har det vært en tydelig tendens at hver fadderuke skal overgå den forrige. Når dette gir utslag i bedre program og større innsats fra faddere er dette selvsagt veldig positivt. Men dersom ambisjonene går ut på å feste enda hardere enn i fjor er vi inne på helt feil spor. I år var det bare flaks og små marginer som gjorde at det ikke skjedde svært alvorlige ulykker. Flere hendelser kunne vi gjerne vært forruten. Å havne på legevakten eller Haukeland sykehus skal ikke være en hendelig del av fadderuka.

Skal man endre fadderuken tror jeg nøkkelen ligger i å se på fadderoppgaven. Vi må både se på hvilket ansvar vi mener fadderoppgaven innebærer, men også hvordan fadderarbeidet støttes opp om fra universitetets side. Vi bør stille klarere krav til hva det innebærer å være fadder. Samtidig er mange faddere og fadderstyrer frustrert over manglende muligheter til hjelp i fadderuken, og at det ikke stilles mer ressurser og støtte til rådighet i planleggingsfasen. Å gjøre et suksessfullt fokusskifte i fadderuka vil stille enda større krav til programmet. Programmet lages av frivillige studenter, som gjør en stor innsats. Skal vi stille større krav til programmet må vi kunne stille større krav til UiBs innsats for fadderuka.

De siste årene er fadderuka blitt utviklet til et stort, sterkt arrangement med stor oppslutning blant studentene. La oss ta vare på alt det positive og fantastiske ved fadderuka og videreutvikle det. De siste tre-fire årene har programmene for fadderukene blitt stadig fyldigere, da også med langt flere innslag enn bare fest. Det er bare en del av utviklingen til fadderuka som går i negativ retning, dersom vi ikke tar tak kan dette komme til å overskygge alt det som er bra. La oss ta tak i fadderuka før universitetet gjør det! Vi vet best hvordan vi kan endre fadderuka samtidig som vi sikrer at den fortsetter å være en suksess. Vi i Studentparlamentet ønsker deres innspill til hvordan vi kan endre fadderuka, for å gjøre den enda bedre.