Hvorfor lønne frivillig arbeid?

Det er høst, og Velferdstinget har begynt forberedelsene til årets budsjettmøte hvor de deler ut semesteravgiften til studentvelferd. En betydelig del av disse bevilgningene går til lønn til verv i styrer eller arbeidsgrupper. I tillegg kommer lønn til ledelsen i Studvest, Studentradioen og BSTV. Er dette den mest fornuftige bruken av semesteravgiften? I år ønsker jeg en konstruktiv debatt rundt bruk av lønn til frivillig arbeid og mulige alternativer.

Fjorårets budsjettrunde endte i opprettelsen av lønn til flere studentverv, blant annet til Velferdstingets eget styre og budsjettkomité. Argumentasjonen for å lønne disse vervene var todelt. En opplevde at vervene var vanskelige å fylle, samtidig som en så et behov for å ansvarliggjøre medlemmene i Velferdsstyret. Å lønne disse stillingene skulle gjøre dem mer attraktive, og daværende leder av Velferdsstyret uttalte at dette var nødvendig for å kunne ansvarliggjøre innehaverne av vervene.

Semesteravgiften må gå dit den gir mest velferd, ikke til å løse bemanningsproblemer i tunge styreverv

Jeg ønsker ikke å spekulere i hvor uansvarlige medlemmene i Velferdsstyret eller budsjettkomiteen var før de fikk lønn. Det som er viktig, er at vi ser på hvilken effekt lønn har hatt og sammenligner dette med hva disse pengene kunne blitt brukt til. Da nytt velferdsstyre ble valgt inn i februar i år, manglet fremdeles ett av fire verv. Lønn var heller ikke nok for å holde på den nyvalgte lederen, som dro til Oslo i vår. Lønn er ingen universalløsning. Tvert i mot kan det se ut som om det blir en hvilepute for de som står ansvarlig for å fylle vervene.

Kulturstyret er underlagt Velferdstinget og har i oppgave å fordele midler til studentkultur. Også her finnes det to lønna verv. Selv om både Velferdstinget og Kulturkomiteen gjør mer enn å dele ut midler til studentvelferd, er det betenkelig at denne prosessen krever åtte lønna verv. Det er også merkelig at begge styrene har problemer med å være synlige blant byens studenter. Kulturstyrets nettsider er mangelfulle, mens Velferdsstyrets nettsider er ikke-eksisterende. Vi får håpe løsningen på dette ikke blir en ny lønnet stilling.

Alle organisasjoner er prisgitt innsatsen til sine medlemmer, men dersom det skranter på innsatsen, kan ikke løsningen være lønn. Hvis motivasjonen for frivillig arbeid er lønn, konkurrerer en plutselig med profesjonelle aktører og det har ikke en gang Velferdstinget råd til. Tvert imot bør frivilligheten dyrkes. Støtten fra Lånekassen gjør det mulig for studenter å engasjere seg i saker de brenner for. Dette resulterer i det unike studentmiljøet vi finner i Bergen. Takket være ildsjelene i studentorganisasjonene kan du som student få med deg konserter, teater, filmvisninger, debatter og foredrag. De som står bak motiveres ikke av lønn, men av en genuin interesse for det de driver med. Vi har også Det Akademiske Kvarter som drives av mange hundre engasjerte studenter som ikke får et rødt øre i betaling. Penger som brukes i disse organisasjonene gir større avkastning siden de går uavkortet til studentvelferd. Semesteravgiften må gå dit den gir mest velferd, ikke til å løse bemanningsproblemer i tunge styreverv.

Velferdstinget må rett og slett vurdere hvor semesteravgiften genererer mest velferd - i et lønna byråkrati eller i direkte investeringer i frivillige organisasjoner som gagner studentene direkte?

Som vanlig bærer årets budsjettrunde preg av å ha inne søknader på flere midler enn Velferdstinget har å dele ut, men i stedet for å be søkerne om å kutte i sine investeringsplaner kan det kanskje være et alternativ å kutte flere av de lønna vervene. Semesteravgiften må gå dit den gir mest velferd, ikke til å løse bemanningsproblemer i tunge styreverv.

I fjor ble det satt en standard for lønnssatser for tildelinger fra Velferdstinget, noe som var nødvendig ettersom tildelingen av midler fra Velferdstinget skjer ved simpelt flertall. I år håper jeg Velferdstinget tør se på bruken av lønn i alle organisasjonene. Det må være mulig å vurdere bevilgninger til lønn opp mot alternative investeringer. Velferdstinget må rett og slett vurdere hvor semesteravgiften genererer mest velferd – i et lønna byråkrati eller i direkte investeringer i frivillige organisasjoner som gagner studentene direkte?

En konstruktiv gjennomgang av bruk av lønn krever også at vi ser på alternativene. Dette er som sagt ikke første gangen noen snakker om lønn til frivillig arbeid, og et forslag som går igjen er studiepoeng til tunge styreverv. Hva om utdanningsinstitusjonene kunne tilby studiepoeng i praktisk styrearbeid?