Kvarterets to utfordringer

Kvarteret, som i selve huset, er merkverdig lik Kvarteret før det stengte. Etter tre år med ombygging var forhåpningene til studentene skyhøye da huset endelig åpent 5. februar 2010. Tre år, like lenge som en student bruker på å ta en normert bachelorgrad, burde være mer enn nok tid på å bli ny. Men Kvarteret ble ikke ny. Vi fikk riktignok en ny flerbrukssal som spesielt film- og teatermennesker setter pris på, men studentene hadde nok forventet seg mer etter tre års ventetid.

Huset har forandret seg lite, men byen har forandret seg mye. Studentene som før fant Kvarteret som det mest naturlige stedet å oppholde seg på utenom lesesalen, finner nå de mindre, koseligere og personlige stedene mer tiltrekkende. Kvarteret er ikke så personlig eller så koselig. Allerede ved inngangen blir man møtt med grå betong og byråkratisk belysning. Det er få som finner kjærlighet i disse omgivelsene.

Kvarterstyret ser denne utfordringen, og ønsker å gjøre noe med det. Besøkstallene og omsetningen har ikke vært like god som håpet i 2010, likevel har vi gått cirka 200 000 kroner mer i overskudd enn forventet. Med god kontroll over kostnadene ønsker vi å bruke de pengene vi har spart opp på å gjøre huset attraktivt. Derfor er vi nå i gang med en langsiktig investeringsplan over de neste fem årene. Vi skjønner at alt ikke er mulig å gjøre på en gang. Derfor ser vi på hva som bør prioriteres i år, og hva som kan planlegges å gjøre til neste år eller året deretter. Til sammen får vi en plan for hvordan huset til slutt kommer til å se ut om fem år.

Huset er en utfordring, men en langt større er forholdet til studentene. Etter gjenåpningen har vi en ny generasjon med studenter som ikke har opplevd et studentkulturhus tidligere. Da er det lett å forveksle oss med et utested. Den fundamentale misforståelsen oppstår idet studentene tror de kommer til et ferdiglaget tilbud og etterspør et sted med et særpreg. Det er nemlig studentene selv som skaper Kvarteret og gir det sitt særpreg. Det er studentene selv som står i barene, styrer lyd og lys, setter opp teater, film, konserter, debatter og foredrag. Et vellykket studenthus er en krevende oppgave fordi et slikt hus ikke bare trenger studentene som gjester, men studentene som frivillige.

Et slikt konsept, hvor ikke bare studentene får noe, men også skal skape noe, kan høres unødvendig krevende ut. Kan vi ikke heller legge ned Kvarteret og la utelivet underholde oss? Dette spørsmålet er ikke uhørt å stille i Bergen. Samtidig ville det vært utenkelig å stille det samme spørsmålet om Samfundet i Trondheim. Samfundet og Trondheims studenter er gift i et langvarig og godt forhold. Samfundet er blant de fleste norske studenter noe av det første man tenker på når byen Trondheim blir nevnt. Kanskje utenkelig i dag, men Kvarteret har den samme muligheten som Samfundet.

Det siste året har vist at studentene faktisk trenger et sted som Kvarteret. Blant de nesten hundre studentorganisasjonene som er registrert i Kulturstyret trenger de fleste et lokale å arrangere i. Lokalene våre for vårsemesteret er fullbooket og det har allerede kommet inn en god del henvendelser for høstsemesteret. Alle typer organisasjoner har gjennom det siste året hatt arrangementer hos oss, fra den ene til den andre siden av det politiske spekteret, og fra de mest klassiske kulturformene til de mest eksperimentelle.

Mye av det du har fått muligheten til å oppleve på Kvarteret gjennom det siste året får du bare på et studentkulturhus. Det er på et studentkulturhus kreativiteten får utfolde seg, der både suksesser og fiaskoer får leve i god harmoni. Studenttiden er en tid for prøving og utvikling. Fiaskoene har blitt viktige lærepenger, mens suksessene i løpet av de siste 16 årene har blitt utviklet videre, og satt sitt preg både i og utenfor Bergen.

I dag er det vanskelig å spå om Kvarteret og studentene igjen vil bli forent. Håpet er at studentene og Kvarteret kun trenger et år eller to på å forstå hverandre. Etter tre års brudd kan det være vanskelig for enhver å ta opp igjen kontakten. Da kan det være lett å ty til enkle midler som billig øl, mat og andre kjappe goder for å blidgjøre partneren, uten å tenke på at det lett graver hull i veien til et dypere forhold. Det er et tankekors at Kvarterets interngoder aldri har vært bedre enn de var i 2010, samtidig som forholdet til studentene aldri har hengt i en tynnere tråd.

I dag finnes det 30-40-åringer rundt i landet med gode minner fra studietiden de hadde på Kvarteret. Dette er minner etter et sterkt forhold, med gode og onde dager, som vanskelig kan sammenlignes med de minnene man sitter igjen med etter en fuktig kveld på en av byens mange utesteder. Noen klarer aldri helt å skille seg, og blir igjen mangfoldige år etter at både bachelor- og mastergrad er vel gjennomført. Kvarteret er ikke en one night stand på byen, men et sted du gifter deg med på godt og vondt.

Selvfølgelig skal vi i Kvarterstyret gjøre vårt beste for å tilby et attraktivt hus nå og i fremtiden, og sørge for at de frivillige og studentene trives med rimelige priser på både mat og de mer spennende drikker. Vi håper også at det nye Kvarterstyret, som blir valgt 10. mai, fører stafettpinnen vel videre. Men et forhold skapes gjensidig. Ingen må påtvinges et forhold de ikke vil ha. Kvarteret frir med det til studentene og venter i spenning på om svaret igjen blir ja.