Sentralisering eller samarbeid?

I mine øyne er Studentparlamentet først og fremst interesseorganisasjonen for alle studentene på Universitetet i Bergen (UiB). Med det forstår jeg at vi skal arbeide med de problemstillingene, interessene og sakene som er aktuelle for alle studentene på UiB. I valgkampen og etter valget av meg og resten av Arbeidsutvalget har både vi og avtroppende AU mottatt kritikk for å sentralisere makten i studentpolitikken på UiB ved å ta opp saker som nivået på den pedagogiske kvaliteten i forelesningene og fadderukene på UiB.

Kritikk er en viktig og nødvendig del for et godt demokrati, også studentdemokratiet. For å kunne gjøre en god jobb, trenger jeg og resten av AU tilbakemelding på arbeidet vi kommer til å gjøre. Likevel er ikke det ensbetydende med at jeg er enig i enhver kritikk.

Sentralisering kan defineres som å samle makt. Kritikere har ment at ved å vedta og utøve politikk i Studentparlamentet og Arbeidsutvalget, har man svekket makten til det enkelte fakultet eller studentutvalg. Her mener jeg de har misforstått. Verken jeg eller resten av AU har noe mål eller politikk om å sentralisere studentpolitikken på UiB.

Motsetningen til sentralisering, desentralisering, hviler på prisippet om asymetrisk informasjon. Kommunene får rammebevilgninger fra staten fordi de kan sies å være eksperter på eget behov. Når eller hvis det viser seg at komunene har felles behov, blir dette et statlig anliggende. Beskjedent nok tillater jeg meg å bruke dette som et bilde på situasjonen ved Universitetet i Bergen. Det bevises daglig i forelesningssaler på samtlige av fakultetene at faglig kunnskap ikke er det samme som pedagogiske ferdigheter. Studentparlamentet skal være et tillitsvalgt organ for alle studentene ved Universitetet i Bergen og plikter derfor å sette dette på dagsorden.

I dag er det stor forskjell på hvordan fadderukene blir arrangert på de forskjellige fakultetene. Mange av forskjellene er selvsagt positive fordi de er tilpasset aktivitetsønskene til sine studenter. Likevel det er ingen grunn til at fadderukene skal behandles forskjellig av fakultetetene. På juss får fadderuken 100.000 kroner fra fakultetet, mens fadderuken på Mat.Nat. må klare seg uten en krone fra fakultetet. Fadderukene må sikres like forutsetninger slik at de selv kan skape det beste programmet for sine egne studenter. Ved å sikre gode økonomiske og organisatoriske rammer kan vi sørge for at fadderstyrene har spennende og relevante aktitiveter å velge mellom. Alle studenter har like stort krav på en god fadderuke som start på UiB-tilværelsen!

Videre er jeg ikke enig i at Studentparlamentet, verken før eller framover, prøver å ta makt fra lavere nivåer i studendemokratiet. Jeg mener tvert i mot at et tydelig og synlig studentparlament styrker studentutvalgene. På samme måte som aktive Studentutvalg og et sterkt studentdemokrati styrker Studentparlamentet, ved kunnskapen om behov som er viktig for studentene. Studentparlamentets oppgave er å ta tak i de sakene som gjelder alle studentene i tillegg til de sakene som av en eller annen grunn ikke kan løses på fakultetsnivå. Saker følger saksgang og må derfor alltid jobbes med på det nivået de befinner seg og av studentorganet på samme nivået. Det vi kan og bør gjøre er å alltid tilstrebe et godt samarbeid. På den måten kan vi sørge for at studentenes stemme følger med hele veien opp. Derfor har Arbeidsutvalget de senere årene lagt betydelig større vekt på samarbeidet med Studentutvalgene. Min holdning til studentdemokratiet er at det alltid vil være ønskelig at en sak løses på det nivået som er nærmest mulig de studentene det angår. Jeg er derfor utelukkende positiv til at saker løses på lavest mulig nivå.

Min hjertesak er at vi skal ha et sterkt og godt studentdemokrati på alle nivå av UiB. Nøkkelen til et sterkest mulig studentdemokrati er engasjement. Jeg tror engasjement smitter best gjennom dråpesmitte, ved å møtes og ved å snakke sammen. Engasjement kan heller ikke leve uten en følelse av man gjør en forskjell, at man er med å skape noe. Derfor mener jeg at en av Arbeidsutvalgets viktigste oppgaver er å være tilstede blant studentene og å respektere og støtte oppom det arbeidet hver enkelt del av studentdemokratiet utfører. Samtidig er det også vår oppgave å gjennomføre den politikken Studentparlamentet vedtar. Studentparlamentet er valgt av alle studentene på UiB og representerer derfor alle studentene på UiB som gruppe. Det betyr ikke at vi ikke skal samarbeide med studentutvalgene om også disse sakene, men at ikke alle saker Studentparlamentet arbeider med kommer nedenfra. Til sammen håper jeg vi klarer å løfte fram alle saker som er viktige for UiB-studentene. Jeg gleder meg til å gjøre mitt beste fra 1. januar 2011.

Lykke til med eksamen og god juleferie!