Studentparlamentets ansvar

I Studentparlamentsmøtet 28. februar fremmet Rød Liste et forslag om at Studentparlamentet skulle gå inn for akademisk boikott av Israel, samt en støtteerklæring til det palestinske folket med henhold til FN-resolusjon 242 – okkupasjonen av Vestbredden og Gaza er ulovlig.

Forslaget ble, til tross for sympati med den palestinske situasjonen, nedstemt på grunn av følgende argumenter:

1) «Vi vil tvinge en bunkersmentalitet på israelerne og hindre dialog» – Erik Nyman-Apelset (Liberal Liste)

2) «Boikott begrenser akademisk frihet og vi vil hindre kritikerne av okkupasjonen» – Peder Hatlebakk (Sosialdemokratene)

3) «Vi har ikke nok informasjon til å ta stilling til saken» – Kjersti Løwehr (Blå Liste)

En krigsforbryters mentalitet

Når det gjelder bunkersmentaliteten og hindringen av dialogen for å stoppe okkupasjonen kan det være verdt å nevne at okkupasjonen av Palestina har vart i 63 år. I løpet av disse årene har Israel bevist at de aldri har hatt noen interesse av dialog i utgangspunktet, og fredsforhandlinger har kun fungert for å opprettholde status quo. Benyamin Netanyahu (Israels statsminister) ble selv avslørt på israelsk tv hvor han fortalte hvordan han hadde sabotert Oslo-avtalen. Aftenposten.no skriver:

«Netanyahu forteller at han fikk USAs daværende president Bill Clinton til å tro at han jobbet for fredsavtalen ved at Israel trakk seg ut fra mindre områder på Vestbredden, mens Israel i virkeligheten befestet okkupasjonen» (19.07.10).

Andre eksempler på israelsk aggresjon kan nevnes, for eksempel fordrivingen av 800 000 palestinere i 1948, okkupasjonen av Sinai-halvøya i 1956, utvidelsen av okkupasjonen under seksdagerskrigen i 1967 med mer. Med tanke på hvor lenge okkupasjonen har vart og Israels stadig ekspansjonistiske politikk, er det liten tvil om at dialog er et oppbrukt virkemiddel som aldri har bidratt til bedring. Dette viser behovet for å legge et sterkere press på Israel, blant annet gjennom en omfattende boikott.

Prinsippet om akademisk frihet

Påstanden om at en akademisk boikott vil hindre kritikerne av okkupasjonen har ingen rot i virkeligheten. Av 5000 akademisk ansatte på seniornivå, er det under 100 stykker som aktivt har motarbeidet Israels institusjonaliserte restriksjoner mot palestinsk utdanning og forskning. Det faktum at intet israelsk universitet offisielt har kritisert politikken og okkupasjonen viser at det ikke er noen tegn på bevegelse innad. Tvert imot ble akademikeren Ilan Pappé trakassert og presset ut av israelsk akademia etter at han hadde skrevet kritisk om okkupasjonen og omskrivingen av historien som visket ut den etniske rensingen fra bøkene. Med andre ord er israelsk akademia rasistisk og diskriminerende hvor det ikke er rom for akademisk frihet.

I debatten rundt akademisk boikott er det mange misforståelser. Forkjemperne for en boikott vil ha en boikott av institusjoner og ikke av enkeltpersoner. Det er kun israelske institusjoner og representanter for disse som vil bli truffet av en boikott. Palestinakomiteen og andre norske organisasjoner har gjentatte ganger invitert til foredrag holdt av israelere til tross for kravet om boikott.

Forholdet til Sør-Afrika var i mange år kjennetegnet av kraftig avstandstagning fra apartheidsystemet, og norsk akademia var aktive i boikotten av landet. Sør-afrikanere selv sier at det var helt nødvendig for å få det rasistiske systemet til å falle sammen. Hvis Sosialdemokratene og Liberal Liste mener at akademisk frihet er et prinsipp som går over alt, vil dere ta avstand fra boikotten av Sør-Afrika?

Kunnskapsmangel eller uvilje til å ta stilling?

Så til argumentet om at Studentparlamentet ikke har nok informasjon til å ta stilling til saken. En avgjørelse om å gå inn for akademisk boikott bør selvfølgelig ikke tas uinformert, men hvor vanskelig er det egentlig å ta stilling mot en okkupasjon?

Vi vet og ser på TV hvordan palestinske familier, etter å ha bodd i husene sine i generasjoner, nå blir kastet på gata med alt de eier og har. Ekstreme settlere flytter umiddelbart inn under beskyttelse av israelske soldater. Deretter blir de utkastede systematisk fordrevet fra Jerusalem.

Vi vet hvordan tusenvis av palestinere daglig blir trakassert og ydmyket av israelske soldater på de over 650 kontrollpunktene Israel har i de okkuperte områdene.

Vi vet om muren; skammens mur. Om hvilke lidelser den har påført palestinerne. Erklært som menneskerettstridig av den internasjonale menneskerettsdomstolen i Haag.

Vi vet at den ikke er en sikkerhetsmur. 80 prosent av muren skiller palestiner fra palestiner. Og palestinske bønder fra jorda si.

Vi vet hvordan israelske militære myndigheter etter eget forgodtbefinnende erklærer palestinske jordbruksområder som militære områder og på den måten konfiskerer palestinsk land.

Vi vet hvordan Israel konsekvent neglisjerer alle FN-resolusjoner som krever tilbaketrekking av styrkene til 1967-grensene, om fangenes status og flyktningenes rettigheter.

Vet Blå Liste virkelig ikke nok om okkupasjonen og hva som foregår eller er det en mangel på vilje til å ta stilling? For de som selv har vært i Palestina og sett okkupasjonen med egne øyne er det alltid en tanke som slår oss: «I en konflikt som blir fremstilt som så komplisert, er alt skremmende enkelt».

Studentpolitikerne som argumenterer mot akademisk boikott undervurderer alvorligheten av okkupasjonen og kreftene som driver den. Det er forståelig at mange forsvarer akademisk frihet, men det er viktig å huske på at alternativet til akademisk boikott er samarbeid med et av verdens verste okkupasjonsregimer. Vi håper resten av Studentparlamentet beholder dette i tankene og føler at det blir lettere å gå inn for akademisk boikott neste gang Rød Liste fremmer et slikt forslag.