Våre visjoner for Vitenskapsåret 2011

Det er ikke hvert år kunnskapsministeren erklærer et helt år i vitenskapens navn. Det var noe med et universitet der borte i hovedstaden, men mest påfallende var nok timingen. Finansieringsmodeller for både forskningen og undervisningen ligger under lupen, det har gått inflasjon i universitetstittelen og lærde menn roper etter samfunnsuniversiteter hvor kunnskap er mer enn en salgsvare. Hva gjør vi da? Jo, vi stiller de store spørsmålene.

For oss liksompolitikere klør det selvsagt i fingrene etter å annonsere våre egne visjoner. Et nytt Studentparlament ved UiB holdt på mandag sitt andre møte, det første i 2011, og vedtok et arbeidsprogram for våren 2011. I dette ligger det både visjoner og konkret arbeid for halvåret som kommer. Fordi vi snur valgperioden vår, sitter studentparlamentet og tilhørende arbeidsutvalg denne gangen bare et halvt år, men det hindrer oss ikke i å sikte høyt.

Det viktigste for oss er fortsatt at du ved å velge å legge din utdannelse til UiB, enten det er gjennom utveksling eller et helt studieløp, sitter igjen med kunnskap av høy internasjonal standard. I et samfunn som etterspør stadig mer spesialisert kunnskap, skal en utdannelse ved UiB utmerke seg som et kvalitetstempel!

Hvordan gjør vi så dette konkret? Høy internasjonal standard? Hva mener vi med et kvalitetsstempel? For det første må kvalitetsstempelet gjelde alle.

Det er verken ønskelig eller mulig for alle bachelorstudentene våre å gå videre med en universitetsmaster. I dag fungerer graden som en inngangsport til videre studier, men holder dårlig i arbeidslivet. Kanskje er vi så heldige å få jobb med en bachelorgrad, men neppe innenfor det feltet vi har utdannet oss.

Ved flere praksisemner og et større innslag av studentaktiv forskning kan vi gjøre graden mer attraktiv for fremtidige arbeidsgivere. En større selvstendig oppgave mot slutten av graden vil også kunne bidra til å synliggjøre ferdighetene dine. Som ferdig bachelorstudent ved UiB skal du inneha relevant og attraktiv kompetanse for arbeidslivet.

Kvalitetsstempelet skal også være mulig å sette på læringsmiljøet. Det du har rundt deg mens du studerer, det som har noe å si for hvordan du føler seg inkludert og ivaretatt som student.

Fadderuken er et eksempel. Vi har all rett til å være stolt av fadderuken vår! Den er bygget opp på eget initiativ og gjennom frivillig engasjement. Flere hundre studenter jobber frivillig hver høst (og noen steder vår) for å gi nye studenter en best mulig start på den nye studenttilværelsen. Likevel er det ikke gratis å arrangere et slikt arrangement. Og slik det er i dag, har utelivet fått lov å diktere deler av fadderuken gjennom sponsing med sårt trengte midler. I løpet av en uke i slutten av august prydes byen med t-skjorter med Scotsman- og UiB-logoer i skjønn forening.

Studentparlamentet ønsker at UiB skal anerkjenne sitt ansvar for fadderuken og sikre alle fadderstyrene tilgang til finansiering løsrevet fra utelivsbransjen. Fadderstyrene vil få mulighet til å gi et helhetlig bilde av det å studere ved UiB, tilpasset behovet til de nye studentene. Fadderuken bør gjenspeile hele studenttilværelsen, inkludert det faglige, det sportslige, det kulturelle og det sosiale. Her ligger ansvaret på fakultetene. Det er på fakultetene engasjementet har grodd, det er på fakultetet kunnskapen om behovet ligger, og det er på fakultetet man kan lage et program for å inkludere flest mulig av de nye studentene.

Visjon kan bety både innbilt syn og drøm, men det kan også bety et framtidssyn. For Studentparlamentet ved UiB er det en selvfølge og et framtidssyn at du som student skal være forsikret. Barnehagebarn er forsikret, skolebarn er forsikret og du blir forsikret så fort du er ute i arbeidslivet. Det kan virke som om det er skjedd en glipp på tidslinjen for studenter. Velferdsstaten er bygget på et universalprinsipp som skal gjelde også her. Studenter skal ikke kunne bli sittende igjen som minstepensjonister resten av livet hvis de blir utsatt for en ulykke på studiestedet. Det bør være en selvfølge at vi som studenter er forsikret når vi blir utsatt for risiko gjennom obligatoriske aktiviteter, men også hvis vi skulle falle i trappen på vei opp til forelesning eller taket i et auditorium, gud forby, skulle falle ned.

Som et studentdemokrati er vår viktigste utfordring kontinuiteten. Som studenter velges vi for ett år i tillitsverv hvor faglig ansatte sitter i fire. Det sier seg selv at den skjeve tilgangen på informasjon gir seg utslag i en forskjøvet maktbalanse. Og saksgangen. Den tunge, treige saksgangen. Onde tunger skal ha det til at det å forsøke å forandre et universitet er som å forsøke å flytte en kirkegård. Du får ikke mye hjelp fra de som er der fra før. Ting tar tid! Vår visjon er at vi skal klare å veie opp for denne skjevheten gjennom et godt samarbeid med studentutvalgene og ved å styrke vår kollektive hukommelse.

Mange av sakene i årets arbeidsprogram er derfor videreføringer fra fjoråret og året før. Vi vil følge opp pilotprosjektene med podcasting og PC på eksamen, og vi vil jobbe videre for et forutsigbart semester for alle studenter. Timeplaner, eksamensformer og eksamensdatoer skal fastsettes i god tid før semesterstart og ikke endres underveis i semesteret. Det betyr ikke at det ikke har blitt jobbet med disse sakene. Det betyr tvert i mot at det arbeidet som er lagt ned ansees som så viktig at vi ønsker å overta tråder fra i fjor.

Den siste og kanskje viktigste visjonen for oss i Studentparlamentet er at vi sammen skal kunne gjøre en forskjell. Du har som semesterregistrert student rett og mulighet til å sette agenda ved å fremme saker i Studentparlamentet. Ved Universitetet i Bergen er vi heldige som har et rektorat som er genuint interessert i å høre studentenes stemme og vektlegger vår mening i beslutninger. Ved å bruke Studentparlamentet som talerør, kan og vil din stemme bli hørt. Sammen kan vi gi Vitenskapsåret 2011 det innholdet det fortjener!