Velferdstinget – et irrelevant organ?

Som studenter er studentvelferd noe som angår oss alle. I større eller mindre grad benytter vi oss av tilbudene til Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). Dette gjelder for eksempel SiB-kaféene, SiB sitt treningstilbud, SiB sin bokhandel og SiB sine veiledningstilbud. En god del av oss bor også i SiB sine studentboliger.

Uavhengig av i hvilken grad vi benytter oss av SiB sine tilbud, har vi det til felles at vi betaler semesteravgift. Denne avgiften går til velferdstiltak som refusjonsordningen for legeutgifter, psykologtjenesten, rådgivningstjenesten, studentidrett, studentkultur og studentmedia.

Hvem bestemmer over SiB?

Så hva har dette med Velferdstinget å gjøre? Jo, det har seg nemlig slik at vi som studenter skal ha noe å si med hensyn til hvordan Studentsamskipnaden drives. SiB tilhører oss.

SiB har et styre som har overordnet ansvar for driften av samskipnaden. Forskrift om studentsamskipnader sier at det er studentene som bestemmer hvilken sammensetning dette styret skal ha, inkludert hvem som skal være styreleder. Flertallet i styret er faktisk studenter.

Fordi det i Bergen er mer enn én utdanningsinstitusjon tilknyttet Studentsamskipnaden, har studentdemokratiene ved de ulike offentlige utdanningsinstitusjonene i Bergen (inkludert UiB, HiB og NHH m.fl.) dannet Velferdstinget som et felles studentorgan for å være studentenes stemme overfor SiB.

I tillegg til å bestemme sammensetningen til SiB-styret, råder Velferdstinget også over den delen av semesteravgiften som primært går til studentkultur, studentmedia, studentidrett og egen drift (i 2011 utgjør denne potten kr 4 769 000,-).

Det er altså SiB sitt styre som har overordnet ansvar for SiB, og det er vi som studenter som bestemmer hvordan styret skal se ut. Vårt potensiale for innflytelse er med andre ord tilnærmet ubegrenset. Likevel er det per i dag svært lite som skulle tilsi at SiB er studentstyrt.

Et irrelevant velferdsting?

De som har fulgt med i Studvest en stund, vet at Velferdstinget har fungert langt fra optimalt. Store deler av 2010 var det mer en regel enn et unntak at så mange uteble fra møtene at Velferdsstinget ikke var vedtaksdyktig. Når studentenes høyeste organ i SiB ikke kan fatte vedtak, da skjer det fint lite. Vi har fortsatt våre studenter i SiB-styret, men disse får ikke den nødvendige forankringen og backingen de trenger – de har ingen politikk å vise til.

Dette er likevel bare toppen av isfjellet med hensyn til problemer som oppstår uten et fungerende velferdsting. Vi som studenter mister nemlig vår stemme i et organ som vi egentlig skal styre. Som enkeltstudenter har vi alle våre meninger om alt fra priser i SiB-kantinene til kvaliteten på veiledningstjenestene og tilbudet av studentboliger, men når Velferdstinget ikke foretar seg noe, kan SiB kjøre sitt eget løp uten at vi som studenter har noe vi skulle ha sagt – ikke fordi SiB ikke ønsker å lytte til oss, men fordi vi kollektivt har valgt å ikke mene noe.

Hvem har skylden?

Debatten rundt Velferdstinget har spesielt det siste året vært preget av kritikk rettet mot Velferdstinget og Velferdsstyret. Noen mener at Velferdstinget består av latsabber og kranglefanter, mens andre igjen peker på at Velferdsstyret (Velferdstingets utøvende organ) ikke har gjort jobben sin – for å ikke snakke om all diskusjon rundt honorering og organisering forøvrig. En analyse av hva som egentlig ikke har fungert kan fort bli både lang og komplisert (og kjedelig). Det som virkelig betyr noe er imidlertid at vi snarest mulig bestemmer oss for hvordan det skal fungere.

Det er en kjensgjerning at ingen har lyst å engasjere seg i et organ som ikke har innflytelse. Det er like mye en kjensgjerning at et organ som mangler engasjement heller ikke får noen innflytelse. Men dersom vi velger å engasjere oss, følger også innflytelsen. Samtidig legges grunnlaget for enda mer engasjement.

Hva har dette med deg å gjøre?

Potensialet for innflytelse er altså stort. Dette gjelder ikke bare for de som gjennom sine lokale studentdemokrati har stemmerett i Velferdstinget, men faktisk for alle som er studenter i Bergen. Hvis du har betalt semesteravgift til SiB kan du ikke bare stille i Velferdstinget med tale- og forslagsrett, men du kan også stille til absolutt alle verv som Velferdstinget velger representanter til. Dette er ikke bare kjekt ha på CV-en, men gir deg muligheten til å forme studentvelferden i Bergen slik du ønsker at den skal være. Til og med Velferdstingets aller gjeveste verv står nå ledig, nemlig selve ledervervet. En bedre mulighet til å være med å forme studentvelferden får du ikke.

Det er vi som studenter i Bergen som bestemmer hvordan Studentsamskipnaden skal se ut i årene som kommer. Nøkkelen til et velfungerende Velferdsting ligger i vår egen vilje til å gjøre en forskjell.