Den glemte parten

Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (UiB), Velferdstinget og Studvest - på lederplass - har alle uttrykt et ønske om at SiB Sentrum skal forbli et treningssenter for alle byens studenter. Det er imidlertid én studentgruppe som har havnet i en uheldig skvis i denne saken, nemlig psykologistudentene ved UiB.

Som du kan lese i denne utgaven av Studvest, er studentutvalget til psykologistudentene for å gjøre dagens treningssenter om til lesesalsplasser, i mangel på andre alternativer. Dette er en meget forståelig holdning. I dag har kun fire prosent av studentene ved årsstudium og bachelor i psykologi lesesalsplasser, og slik kan det ikke fortsette. Det er studentutvalgets jobb å verne om sine studenters interesser.

Problemet er at studentene ved Det psykologiske fakultet ved UiB fort kan bli studentbergens «sorte får» på grunn av studentutvalgets synspunkt. Uansett hvilket utfall saken får, er det viktig å huske på deres desperate lesesalssituasjon, og at det ikke er deres skyld dersom SiB Sentrum skulle bli gjort om til lesesaler.

Denne saken vitner om et viktig paradoks og et stort problem i utdannings-Norge, som sannsynligvis bare vil øke i tiden fremover. Ettersom flere og flere kommer til å studere, både i Bergen og ellers i landet, vil man trolig i økende grad se at infrastrukturen ikke er klar for det. Dette gjelder alt fra boliger til, slik det er i denne saken, lesesalsplasser. Problemet med for få lesesalsplasser er heller ikke nytt, og dette er noe Studvest har skrevet om flere ganger tidligere. Dilemmaet om man skal ødelegge for studiemulighetene til psykologistudentene eller treningstilbudet til resten av Bergens studenter, er et grelt eksempel på hva som kan skje når man ikke har god nok infrastruktur til å ta vare på alle studentene som er i byen. Dette bør være et varsko neste gang det snakkes om å øke antall studieplasser i Bergen.

Slik saken fremstår i dag er det en tap/tap-situasjon for byens studenter. Per i dag vil et tap av SiB Sentrum være det største offeret for studentbergen som helhet, men det betyr ikke at vi skal glemme situasjonen for psykologistudentene. Vi mener fremdeles at man må finne en løsning som alle parter i saken kan være tjent med.