I denne ukens Studvest kan du lese at to år etter at loven om antidiskriminering trådte i kraft er det lite forbedring å spore i Bergen. Fremdeles har svært få utesteder tilrettelagt for rullestolbrukere, og nyoppstartede skjenkesteder har visstnok ingen problemer med å få dispensasjon. Hva var da poenget med denne loven? Å late som om man tar affære?
Bergen kan ikke være bekjent et byrom hvor det er problematisk for enkelte grupper å få innpass. Spesielt skandaløs er situasjonen når det viser seg at Bergen kommune faktisk har stått i veien for utesteder som vil bedre tilgjengeligheten, slik tilfellet er med Barfot bar.
Loven sier at alle steder «på sikt skal være tilgjengelige for alle». Da blir det påtrengende spørsmålet – hva menes med «på sikt»? Nå har det gått to år og det finnes få, om noen, forbedringer å spore. Hvor lenge er det aktuelt å tilsidesette loven i Bergen? To år til? Ti? Femti? Uansett svaret, er dagens situasjon uholdbar. Noe må gjøres. Nå.
Først og fremst må det være en klar ansvarsfordeling med tanke på hvem som skal kontrollere at spillereglene følges. I arbeidet med denne saken har Studvest erfart at det ikke virker som om noen i Bergen kommune har kontroll på eller tar ansvar for hvordan utelivsbransjen på best mulig måte, og ifølge loven, kan tilrettelegges for funksjonsnedsatte.
Da Studvest skrev om antidiskrimineringsloven i 2009 sa masterstudent i historie og rullestolbruker Jørgen Lien følgende: «Som med alle andre lover vil det jo være mulig å søke om dispensasjon, da tror jeg det er viktig at man er tilbakeholden med å gi dette, og at små praktiske problemer eller økonomi ikke er gode nok grunner. Det eneste som bør bli godkjent er hvis det er praktisk umulig å gjennomføre tilretteleggingen». Dessverre virker det som om kommunen deler ut dispensasjoner til alle som vil ha, og satser på at utestedene på eget initiativ skal bruke penger på å tilrettelegge for alle.
Likevel finnes det lyspunkt. Da Det Akademiske Kvarter ble ombygd, var det med en klar plan om å tilrettelegge for rullestolbrukere. Studentkulturhuset har her vist seg som et forbilde på området, og har også fått fortjent ros fra Likestillings- og diskrimineringsombudet. Vi får bare håpe at andre utesteder nå ser til studentene, og for alvor setter fokus på tilgjengelighet og respekt for rullestolbrukere.
Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.