Hva får man egentlig ut av å gå på forelesning? Hva skal man få ut av å gå på forelesning? I denne ukens Studvest kan du lese om studenter som heller leser hjemme enn å gå på forelesninger i studietiden. De føler pensumboka lærer dem mer enn foreleseren gjør. Flere studentpolitikere har de siste årene uttalt at de vil se på mulighetene for å modernisere undervisningen, blant annet ved bruk av podcast og filming av forelesninger. Dette er vel og bra – som et supplement.
Vi skal alltid være åpne for å modernisere og digitalisere eldre og tungvinte måter å lære på. Likevel er det bekymringsverdig hvis foreleserens rolle i utdanningen minskes til å bli så godt som ubetydelig. Det kan bli konsekvensen hvis studentene blir gitt for mange alternativer til å ikke møte foreleseren ansikt til ansikt. Å undergrave viktigheten av dialog er uheldig.
Studentene må ta sin del av ansvaret for kjedelige og intetsigende forelesninger som bare repetererer pensum. De må bruke foreleserens kompetanse, og stille spørsmål. Foreleseren er der av en grunn. Foreleseren har spesiell faglig kompetanse som studentene bør ta lærdom av. Metoden kan derimot bedres: En forelesning skal være mer enn å bli fortalt det samme som står i pensumbøkene, som man repeterer på egen hånd.
Hva oppnås ved at folk deltar på forelesninger? Man kommer seg ut av lesesalen, og får diskutert pensum med medstudenter og eksperter på fagområdet. Dette er en klar fordel når stoffet senere skal gjennomgås frem mot eksamen.
Ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har de tatt i bruk «clickers», et mentometer som måler hvor godt studentene har forstått stoffet de har gått gjennom i forelesningen. Studentene danner grupper, og skal diskutere seg frem til svar på forskjellige oppgaver. På denne måten aktiviseres studentene, og det skapes en god dialog både dem i mellom, og med foreleser.
Noe av det viktigste studentene lærer av høyere utdanning er å bygge opp evnen til å reflektere og problematisere forskjellige temaer. Å tenke kritisk. Da er vi avhengige av dialogen. Samfunnet trenger ikke studenter som kun har skaffet seg faktakunnskap. Forståelse for stoffet er vel så viktig, og dette gjelder for alle studiefelt.
Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.