18. februar sa forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland til Aftenposten at behovet for kunnskapsbygg er tre til fire ganger høyere enn summen som faktisk investeres. Hun peker her på et viktig problem, men Aasland må gå i seg selv. Hun gir ingen eksempler på hvordan dette problemet skal løses, og erfaringer viser at verken hun eller Kunnskapsdepartementet (KD) har prioritert kunnskapsbygg.
Leder for Norsk studentorganisasjon (NSO), Kim O. Kantardijev, sier til Aftenposten at han frykter dårligere utdanningskvalitet og at studentene lærer mindre på grunn av plassmangelen i høyere utdanning. Vi kan ikke akseptere at de nedprioriterer arbeidsmiljøet og utdanningskvaliteten. De siste årene har det blitt brukt 1,5 milliarder årlig til kunnskapsbygg for hele landet. Dette er ifølge NSO-lederen summen en trenger for nødvendig oppussing av Universitetet i Oslo.
Eksemplene på plassmangel er mange. Ett av dem er samlokaliseringen av Høgskolen i Bergen (HiB) på Kronstad, som skal stå ferdig i 2014. Bygget er dimensjonert til 4400 studenter. I dag er det over 6700 studenter ved HiB. KD har bedt skolen om å tilpasse sin aktivitet innenfor dette bygget, men til dette trengs det mer enn kreative logistiske løsninger. Aasland og KD har lett for å komme med fine fraser om hva studentene bør, men i praksis er det ikke annet enn tomme løfter. Et annet eksempel er mangelen på kollokvierom, som Studvest skrev om i fjor. På de største utdanningsinstitusjonene i Bergen var det i gjennomsnitt over 83 studenter per grupperom. Verst var det på HiB – de hadde ingen.
Med tanke på plassmangelen har en to klare utfordringer: Aasland og regjeringen må bevilge mer penger til kunnskapsbygg, og universitetene og høyskolene må prioritere dette i betydelig større grad enn i dag. De må være klare for utfordringene de tar på seg ved å stadig øke antallet studenter.
I dag, 22. februar, er det stormøte om den nye aulaen i museumsbygningen som skal åpnes i 2014. Den skal være en møteplass for kultur, formidling og representasjon – for universitetet og samfunnet. Dette er i utgangspunktet positivt, og det er bra med store løft for Vestlandet. Men vi må ikke la prestisje gå foran målet om kvalitet, da blir alle tapere. Det må bevilges mer penger til byggene vi er i.
Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.