Midlertidig onde

Midlertidige stillinger i universitets- og høgskolesektoren er et problem som norsk akademia ikke bør være seg bekjent. Dette er en uholdbar situasjon som mange av dagens studenter vil befinne seg i i fremtiden dersom det ikke blir gjort noe med det raskt. Det er en av norske universiteter og høgskolers største utfordringer, og handler om at dagens studenter og morgendagens akademikere skal ha en tryggere arbeidssituasjon enn det mange opplever i dag.

Dette er en utfordring det jobbes med, blant annet fra statlig hold. I november i fjor uttalte statsråd Tora Aaasland at dagens nivå på midlertidig ansatte i universitets- og høgskolesektoren er for høyt sammenliknet med andre sektorer i samfunnet, og at det skal ned. Nå er det på tide å sette handling bak ordene, og gjøre noe med problemet.

For midlertidige stillinger er absolutt et problem for personene det gjelder. Man trenger ikke være rakettforsker for å forstå at det bringer med seg en enorm usikkerhet dersom man år etter år kun er ansatt i midlertidige stillinger, og ikke vet om man har jobb neste måned eller neste år. Det kan også tenkes at arbeidsmiljøet blir skadelidende, ved at de ansatte føler mindre tilhørighet til arbeidsgiveren, eller at det blir sterk og usunn konkurranse mellom de ansatte fordi de må knive om å få nye kontrakter i fremtiden.

Mange studenter i Bergen har sikkert hørt sine forelesere advare mot de negative konsekvensene ved å forfølge en akademisk karriere. Det fortelles at man må regne med flere år i en omflakkende tilværelse som inneholder usikre midlertidige stillinger, desperat søking om forskningsmidler og et stressende publiseringspress. Man må som akademiker jobbe i mange år før man i det hele tatt har mulighet til å få en fast ansettelse.

Norsk akademia inneholder mange av landets skarpeste sinn, og bør strebe etter å fungere som et forbilde for resten av samfunnet. Derfor må landets myndigheter og utdanningsinstitusjoner sørge for at de ikke er sinker på et viktig område som påvirker manges liv og hverdag, og omsider gjøre noe med de midlertidige stillingene.

Et fornuftig sted å begynne kan være å bevilge mer penger til utdanningsinstitusjonene slik at de kan opprette flere faste stillinger.

Når dagens studenter har blitt professorer og forelesere, og dagens småbarn har blitt deres studenter, må den omflakkende tilværelsen for akademikere være et kaldt gufs fra fortiden.