Ufør ordning

Å være beskyttet mot økonomisk ruin burde ligge rimelig høyt på enhver persons prioriteringsliste. Likevel kan man i Studvest denne uken lese at mange studenter tar for gitt at de vil bli tatt vare på om ulykken skulle være ute. Mange mener at det er studiestedet som arbeidsgiver som burde ta ansvar for å forsikre sine arbeidere, studentene, slik det er både i skoletiden og ellers arbeidslivet.

Slik prosessen er i dag, vil ikke en kjemistudent som får etsende væske i øynene ha noe automatisk økonomisk sikkerhetsnett, men ende opp med samme støtte som han får som student, i overkant av 6500 kroner i måneden. Veldig få studenter er nok klar over at dette er realiteten som venter om man skulle ha et uhell på laboratoriet, og så lenge dette er faktum, er det noe studiestedene skal informere om. Uansett burde en ordning hvor studiestedene forsikrer sine studenter vært på plass for lenge siden. Å la studenter sitte uten noen form for forsikring er ikke en løsning som kommer noen til gode. Særlig de som er spesielt utsatt i sammenheng med lab- og feltarbeid bør vite at de vil bli tatt vare på om en ulykke skulle oppstå.

Et liv som yrkesskadet er ille nok, om man blir tvunget til å gjøre seg til gjeldsslave som et tillegg til dette, kan enhver se at noe må gjøres. Og til de som mener at studentene bør betale dette selv – det er ikke slik det fungerer verken på skolen eller i arbeidslivet, så hvorfor skal det være slik i studietiden? For de to andre nevnte gruppene er det en selvfølge at de skal være forsikret. Dessverre har ikke studenter, målt opp mot andre, en sterk interesseorganisasjon som kan kjempe for deres rettigheter, og streik og sympati ellers i samfunnet er ikke realistiske hjelpemidler.

Man trenger heller ikke kikke lenge på regnestykket for å se at den gjennomsnittlige heltidsstudent ikke har noen mulighet for selv å kunne finne penger til denne utgiften. Det er ingen tvil om at dette er en sak studiestedene over hele Norge bør ta opp. Det er derfor bra å se at Universitetsstyret og UiB ønsker å ta affære. UiB bør gå foran som en modell for andre utdanningsinstitusjoner når det gjelder å ta vare på sine studenter, og forsikring av dem bør stå øverst på listen. En student er ikke et mindreverdig menneske, man fortjener å bli beskyttet mot uhell på jobben sin i likhet med alle andre i Norge.