Den britiske hestekuren

Forslaget til den britiske regjeringa om å tredoble studieavgiftene har vakt stor misnøye blant studentane. At britiske universitet vil få 40 prosent mindre statleg støtte til undervisning i 2014 enn i dag har heller ikkje blitt godt mottatt. Medan politikarane meiner dei dramatiske kutta er naudsynte for å betre den økonomiske situasjonen i landet, har titusenvis samla seg i gatene for å protestere. Og det er venta enda fleire protestar i tida som kjem. I mange av artiklane og tv-innslaga om opptøyane har valden fått stor merksemd.

Både politikarar og politiet var kjapt ute og fordømte valden. Politimeister i London Paul Stephenson gjekk ut og sa at politiet ikkje tolererer slik valdsbruk. Det har han sjølvsagt all rett til å seie, men isfronten som no ser ut til å byggja seg opp mellom studentar og politiet, vil mest sannsynleg ikkje hjelpe på situasjonen. Når studentar i Storbritannia må betale opp mot 9000 pund, nesten 90.000 kroner, i året for å studere, er det ikkje rart at dei protesterer. No skal det også seiast at majoriteten av dei som har tatt del i protestane har gjort dette på fredfult vis.

At media siklar etter å skrive om ruteknusing og okkupasjon av dei konservative sitt hovudkvarter, er sjølvsagt naturleg, men tek sensasjonfokuset overhand, er dette særs problematisk. Grunnen til at studentane protesterer bør få mykje større spalteplass. Den omfattande hestekuren som den britiske regjeringa no har gitt høgare utdanningssektoren, vil få dramatiske konsekvensar. Dei allereie eksisterande klasseskilja vil bli enda større og barrièrane for å ta høgare utdanning kjem til å vere uoverkommeleg høge for dei som har foreldre med lav inntekt.

Hadde dette forslaget kome frå dei konservative aleine, hadde det kanskje vore litt meir forståeleg, men at Liberaldemokratane, toriane sin regjeringspartnar, er med på laget, er trist lesing. Dette er særleg skuffande med tanke på at partiet gjekk til val på løftet om å motsetje seg avgiftsauke i utdanningssektoren.

Forslaget fyller seg inn i ein urovekkjande tendens i britisk utdanningssektor der økonomisk sparing blir det einaste målet. Mykje tyder på at britiske politikarar har tenkt skremmande kortsiktig i denne saka. Dei gjer det uklokt i å avfeie protestane som pøbelstrekar.