Mest aktive brukere »

Synspunkt.

Fanga i bokmålsburet

Tittel og ingress i denne teksten er skrive på nynorsk, resten held diverre fram på bokmål.

INGA NESHEIM
Sist oppdatert: 01.02.12 kl. 02.50

Det er kanskje ikke så mange av oss der ute, men jeg er en bokmålsbruker som kunne ønske jeg var en nynorskbruker. Som mange andre «nynorsk-fans» er jeg skuffet over Utdanningsdirektoratet og Kristin Halvorsens forslag til ny nynorsk-taktikk. Jeg er skuffet fordi den rødgrønne regjeringen gikk til valg for at de skulle slå et slag for likestillingen mellom de to skriftspråkene. Noregs Mållag har mobilisert med gode og korrekte argumenter om flerspråkverdi, nytteverdi og kulturhistorisk innsikt.

Jeg ønsker å ta en litt mer «flåsete» vinkling på argumentasjonen i denne omgang. Jeg ønsker å tale nynorskens sak basert på det enkle faktum at jeg syntes det er et «finere» og «bedre» skriftspråk enn bokmål. Hadde en riksmålsforkjemper argumentert på samme måte hadde jeg blitt provosert av ignoransen, men siden nynorskbrukerne har vært nødt til å tåle en god del hets (mildt sagt), anser jeg argumentasjonen min som relativt legitim.

Et eksempel som underbygger poenget mitt, er min venninnes franske poesiprofessor i Paris som tok til tårene da hun leste Olav H. Hauges «Vokalar» - gjendiktningen/oversettingen av Rimbauds «Voyelles». Det var ikke innholdet mannen tok til tårene for, men klangen og lyden. Hadde det samme vært tilfelle om diktet var skrevet på bokmål? Tvilsomt. Nynorsk er et unikt folkespråk, nynorsk ligger nærmere talemålet til alle nordmenn (også bergensere), og nynorsk er nærmere engelsk - som er et verdensspråk. Nynorsk er rikere, vakrere, og mer poetisk.

Så til den åpenbare logiske bristen; hvorfor skriver ikke jeg nynorsk? Etter ni år i grunnskolen og tre på videregående skole – alle årene med sidemålsundervisning - er likevel ikke sidemålskunnskapene mine stødige nok til at jeg tør å bruke nynorsk. De opprettholdes likevel på et noenlunde akseptabelt plan ved lesing og jevnlige sms-er på nynorsk til «Besto».

Bergen er en bokmålsby full av striler og sunnfjordinger som alle er født i nynorskland. Overalt dominerer likevel bokmålet og det er lett å falle for fristelsen og å-gjøre-som-alle-andre. Min mor fant nylig den perfekte svigersønn på arbeidsplassen sin: en turnuslege som skrev nynorsk i journalene. Det var kjærlighet ved første gjennomlesning. Alt tydet på at han var en moden mann med bein i nesa som tør holde fast ved nynorsken, tross minoritetsstatusen og risikoen for hyppige, «vennligsinnede» slengkommentarer fra bokmålsbrukere.

Jeg innrømmer at jeg er arvelig belastet (halvt stril, halvt vossing). Uansett: Nynorskbrukere, foren eder! Vær stolte over den språkgaven dere har fått (nesten) gratis! Har du gått over til bokmål, eller vurderer du det? Skjerp deg og innse ditt ansvar og ditt privilegium, la nynorsk bli mer synlig! Etter min mening høres man klokere ut på nynorsk enn man ville gjort om man skrev det samme på bokmål.

PS. Det kan komme godt med i utdanningssammenheng.

PS.2. Jeg har som hensikt å gå aktivt inn for hyppigere sidemålsbruk i 2012 og i årene fremover.

Inga Nesheim er kulturjournalist i Studvest.

Debattregler

  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
    Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.
    Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?
  • Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.