Forskere fanget i mediefelle

Forrige fredag kunne Dagsavisens lesere kose seg med følgende forsidetekst: «Biologi-professorene Dag Hessen og Bjørn Grinde hevder at befolkningen i Oslo vest blir stadig penere enn dem øst for elva. Årsaken skal være at vakre kvinner søker menn med status og makt.» Spesielt de vest for elven hadde visst grunn til å smile.

I artikkelserien «Den delte byen» setter Dagsavisen fokus på forskjellene mellom øst og vest i Oslo, der de belyser et viktig samfunnsproblem, nemlig de enorme forskjellene i hovedstaden.

Umiddelbart undrer man hvorfor biologi-professorene kommer med slike stigmatiserende uttalelser, og hvorfor i all verden Dagsavisen gir slikt uinteressant vås førstesideplass. Ikke bare er beboerne i øst fattigere og lever betydelig kortere, nå er de også styggere?

Men ikke før har solen gått sin gang over himmelen og igjen stått opp, er professor Hessen tilbake i Dagsavisen, denne gangen med leserinnlegg, denne gangen meget så misfornøyd: Han gikk nemlig ikke ut i avisen med denne påstanden, men en uttalelse ble fisket ut av en skandalesugen journalist. Hessen ble konfrontert med om han trodde det kunne være noe hold i en teori om at rike menn tiltrekker seg pene damer, og at vestkanten i Oslo dermed ville bli en penere bydel med årene. Hessen hevder han fortalte det han vet om studier i forhold til tema, men at han avslutningsvis sa at han ikke kjente til noe forskning som støtter en slik teori. At en journalist ikke finner den kilden han leter etter, er ingen unnskyldning for å lage en.

I tillegg til uhederlig kildebruk kan vi spørre oss hvilken verdi det på noen som helst måte kan ha for samfunnet å vite at det muligens bor flest pene på vestkanten? Det er også helt på siden av artikkelseriens tematikk: Ujevn fordeling av skjønnhet, som for så vidt er meget subjektivt, kan vel neppe kalles et samfunnsproblem?

Det mest problematiske med dette er likevel at forskere med vilje blir misforstått, og at ord blir lagt i munnen på dem for å skape en slags «faglig tyngde» i artikkelen. Hessen føler seg misbrukt av media, og peker også på hvordan denne saken er med på å ødelegge forholdet mellom akademia og media. Lysten til å spre forskning gjennom dagspresse og andre populære medier minker åpenbart betraktelig når omformuleringer og mistenkelig redigering blir stadig vanligere. Media har en avgjørende og viktig rolle i videreformidlingen av forskning, men i jakten på lesertall kastes tydeligvis både etikk og fornuft ut vinduet, til fordel for ukritisk skandalejournalistikk.

I samme avis som Hessen klager over å ha blitt misforstått kommer Dagsavisen med en oppfølgersak, der ordfører Fabian Stang løser floken for oss alle: «Jeg bor selv på Frogner og må være det beste beviset på at dette ikke er sant.»

Ikke et ord om Hessens leserinnlegg tidligere i avisen nevnes. Selv om kjente fjes for økt lesertall er gammelt nytt er det ikke godt nytt. En selvironisk ordfører får spalteplass ved å slakte en påstand som i samme avis blir avvist av påstandens angivelige far. Snakk om ironi.