Franske følelser, s’il vous plaît

Dagen før dagen. Og nei, jeg sikter ikke til Ivar Dyrhaugs pinlige og for lengst utdaterte sveiving med høyre arm (eller det påfølgende splitthoppet), ei heller Skavlans tilbakevendende og eksemfremkallende «eh..eh..», men studentparlamentsvalget 2010.

Det er påfallende stille i vrimleområdet på Det samfunnsvitenskapelig fakultet. Foruten siste skanse av over én uke gamle Studvest-bilag viet et dusin ildsjeler, vitner kun et par etterlatte og svært medtatte blomsterkvaster om den demokratiske prosessen som i følge Mi Side-kalenderen utspiller seg akkurat her, akkurat nå. Et bredt utvalg samtaleemner kan snappes opp av den dedikerte sniklytter: BIFF, Oslo Girls («og han bare … og hun bare …»), Sigrid Bonde Tusviks vellykkede fotballdate, samt mindre vellykkede lesbedate, og en seminarleder som ifølge ubekreftede kilder står i ledtog med djevelen selv. Engasjement kommer åpenbart i like mange former som Einar Gelius kan finne erotiske metaforer i Bibelen. Men denne dagen drukner studentparlamentsvalget i Gelius’ urin.

Omtrent samtidig, noe lenger sør, urineres det med vel så stor entusiasme. Det er et bilde av Nicolas Sarkozy som får gjennomgå, av årsaker uttalt i umiskjennelig fransk klartekst, men også, blant enkelte, som mumling i den velpleide, franske barten. Den omdiskuterte pensjonsreformen som skal sysselsette baguette-folket i ytterligere to år – fra fylte 60 til 62 – vekker engasjement både blant sekstiåtternostalgikere og opprørsstrebere, unge som gamle. På barrikadene står studentene, som vil verne om sine vilkår i et allerede konkurransepreget arbeidsmarked. Dessuten er det jo en gyllen mulighet til å reagere, opposisjonere, aksjonere og revolusjonere, slik bare franskmenn kan. Fransk pasjon, altså relevans og irrelevans, satt ut i livet som bokstavelig talt brennbar meningsytring.

Tilbake i Bergen har dagen kommet: Den gjengse students mening skal høres. Fra mosegrønne, muggbelagte kollektiver skal vi komme krypende, fra mørke lesesaler med luftkvalitet lik en gjennomsnittlig vestlandstunnel, fra forelesningssaler blottet for pedagogisk formidling. Demokratiet skal fullbyrdes, på digitalt vis.

19,6, prosent av oss UiB-studenter bruker stemmeretten vår denne snøfulle oktoberdagen.

Mens franske studenter stamper ned Paris’ historiske gater, i tog mot et vedtak som i første omgang omhandler mennesker på seksti pluss, avstår 80,4 prosent av bergensstudentene fra å benytte seg av den enkleste muligheten til påvirkning av egen studenttilværelse. De franske følelsene glimrer med sitt fravær både i forkant av og på valgdagen – og hvem sin skyld det er blir med ett uviktig.

D’accord. Bilbål er ikke synonymt med sunt engasjement. Tvert i mot. Men er det lov å ønske seg litt mer kontinentalt krutt i studentparlamentsvalgkampen 2011? Merci.