Friheten til å velge

Vi skal i løpet av studietiden skaffe oss utdannelse, kjæreste, hobbyer og jobb. Valgene du ender opp med å ta får betydning for deg resten av livet. Hvordan vet jeg at jeg bruker tiden riktig? Hvordan kan man være tilfreds med det man velger å gjøre, når det er så mye å velge blant? Gjør alle avgjørelsene oss mer oppgitte og mindre lykkelige? Man blir fortalt fra man er liten av at bare man bruker tiden godt nok og jobber hardt, kan man bli akkurat hva du vil. Det handler om å gripe dagen, bruke tiden og jobbe hardt. Implisitt i alle valg vi gjør ligger en avvisning eller oppfyllelse av dette potensialet. Skulle vi mislykkes, har vi ingen å skylde på.

Er den stadig mer omfattende friheten blitt en byrde? Idealet i den industrialiserte verden er frihet til å velge. Dogmet er; større utvalg er lik større frihet, større frihet er lik mer velferd. Psykolog Barry Schwartz studerer forholdet mellom valgfrihet og psykologi. I boken «The Paradox of Choice» hevder han at overfloden av valgmuligheter i dagens vestlige samfunn ikke fører til lykke, men til fortvilelse. Siden 1945 har antallet depressive mennesker tidoblet seg i den vestlige verden. En epidemi i det moderne samfunnet. Er det på tide å utfordre dogmet om utvalg og velferd?

Problemet er at det enorme utvalget av muligheter kan skape paralyse, heller enn frigjøring. Implisitt i alle valg ligger en avvisning av alternativene. Går jeg på supermarkedet for å kjøpe meg tomatsaus har jeg kanskje 30 valgmuligheter; altså skal jeg velge en, og avvise 29. Resultatet blir nok at jeg ender opp med en bedre tomatsaus, mer tilpasset mitt behov, enn jeg ville gjort om der kun fantes tre tomatsauser, men som flere studier har vist, vil jeg sannsynligvis forlate butikken mindre tilfreds enn om valget sto mellom tre. Slik kan friheten hemme meg. Vi vet alle at stort utvalg gir oss gode produkter, tilpasset vårt behov. Paradokset er at det ikke gjør oss mer lykkelige.

Jeg ønsker ikke å sloss mot økende utvalg av tomatsauser, det er jo faktisk et utrolig privilegium. Dersom forventningene mine stiger i takt med økt utvalg, er muligens hemmeligheten å senke sine forventninger. Å håndtere et økende antall muligheter er en egenskap som bør dyrkes fram, som bør snakkes om, og som vi må bli mer bevisst. Konsekvensen av å ikke gjøre det, er å leve i en tid der alt er mulig, men lykken vår drukner i høye forventninger, feile valg, og overveldende mengder tomatsaus.