Medaljegrossistene fra vikingland

Under OL i Vancouver for et år siden skrev Wall Street Journal om Norge og deres prestasjoner i vinteridrett. De mente at vikingene fra det høye nord overgikk seg selv i forhold til forutsetningene — intet annet land er i nærheten når man ser på forholdet mellom antall medaljer og antall innbyggere i landet. De eksemplifiserte ved å si at USA skulle gjort det like bra ved å begrense uttaket til innbyggerne i Detroit og omegn. Norge var første nasjon til å vinne 100 gullmedaljer, og første til å nå 300 medaljer totalt. USA, med sine vel 300 millioner innbyggere, har flere titalls ganger flere mennesker å ta av, likevel ligger de flere dusin medaljer etter på statistikken. Til tross for dette er de fleste uvitende om Norges dominans. De som vet er raske til å avfeie det med stereotyper. Nordmennene blir født med ski på beina, fordi hele landet er en gigantisk snømasse, skrev avisen.

Selv når Norge «bare» hevder seg, er man skuffet. Det ble «bare» bronse på femmila, og «bare» fjerdeplass på sprinten. Det er typisk norsk å være best, og kun gull er godt nok. Nå er det ski-VM på hjemmebane, med Holmenkollen som selve høysetet, og forventningene blir skrudd ytterligere i været. Vi forventer storeslem, og intet annet. Vi skal bruke tyskerne som rundingsbøyer i løypa, og le av svenskene i målområdet. Samtlige utøvere har trent hele året til dette, selve høydepunktet denne sesongen.

Årsakene til dette er nok mange, og i stor grad underliggende og strukturelle. Vintersportsklubbene er utbredte, og vi har statlig finansierte program som identifiserer talentfulle utøvere og utvikler dem. Sentraliseringen er mindre enn i mange andre land, og det er en mye større kultur for utendørs lek i snøen enn i mange andre land. Dette står i kontrast til for eksempel Sverige, som lider under en mye sterkere sentralisering, noe som gjør svenskene mye mer tilbøyelige til å spille innendørs om vinteren, slik som tennis eller hockey, snarere enn å pakke sekken og gå på ski. I enkelte land risikerer man å måtte stenge skolene ved det minste snøfall - i Norge diskuterer man heller skiføret. Om det er rød eller blå Swix som gjelder. Å stenge noe som helst er uaktuelt før dørene er snødd ned, og det er umulig å komme seg inn.

Det skal bli interessant å følge mesterskapet og statistikken som følger, og se om de norske atletene klarer å matche de til dels urealistiske forventningene som regjerer. Urealistiske i den forstand at det finnes byer som har flere folk enn hele det norske riket. I den store sammenhengen er vi fortsatt lilleputter. I den store sammenhengen er vi fortsatt en usannsynlig vintersportssuksess. Om vi ikke vinner, er det viktigste fortsatt å slå svenskene.