Nerdrum best i bur?

– De har vært ute etter meg siden jeg var tyve år, bedyret Odd Nerdrum da han var gjest hos Skavlan forrige fredag. Det er staten som er ute etter Nerdrum. Og byråkratene. Fordi han ikke er politisk korrekt, ifølge ham selv. De latterlige og usaklige utsagnene strømmer på, og en eventuell troverdighet i en rettssal kan bare med vanskeligheter forestilles.

Mannen som for mange kanskje er best kjent for sitt oppsiktsvekkende selvportrett, der han blotter sin krumme, erigerte penis, er dømt til fengsel. – Det er et så lite beløp at det er helt komisk, sier Nerdrum, som i august ble dømt til to års ubetinget fengsel for å ha unnlatt å oppgi omkring 14 millioner kroner i inntekter. Han har anket dommen.

Det er få som vil være enig i Nerdrums karakteristikk av 14 millioner, og han fortjener, på lik linje med alle andre skattesnytere, sin straff. Å sette mannen bak lås og slå, bør derimot nøye vurderes. Ikke fordi han er kunstner, ikke fordi han visstnok er dårlig med tall, og ikke fordi det angivelig vil være en tragedie for kunstnorge, men fordi fengselsstraff bør forbeholdes dem som er en fare for seg selv og sine omgivelser. Dette kan neppe sies om kunstneren i kappe.

Heldigvis har Nerdrum venner blant de kriminelle. Gregory David Robert, tidligere bankraner, best kjent som forfatter av boken «Shantaram», har søkt om å få sone dommen istedenfor Nerdrum. Dette noble tilbudet kommer fordi et geni som «maestro Nerdrum», som Robert kaller ham, ikke bør settes i fengsel. Heldigvis virker det som om denne særs noble mannen kjenner Norge godt nok til å vite at retten ikke driver med hestehandel.

Men Robert peker på hvordan et land som Norge bør være mer kreativ i forhold til straffer, og evne å finne alternativer til fengselsstraff for mange typer kriminelle.

Straff skal være både avskrekkende og en lærepenge. Det skal også gi resten av samfunnet en følelse av trygghet. Det må være mulig å finne mer samfunnsøkonomiske straffemetoder for gi skattesvindlere en lærepenge.

Mange skattesvindlere har vist at de har et problem med å forholde seg til et regelverk, men de har også vist at de er fullt kapable til å arbeide. En del av dem evner også å vise kreativitet gjennom kriminalitet, hvorav i hvert fall det første kan ses på som positivt for arbeidslivet. Det er et seriøst lovbrudd å heve seg over loven og unnvike å bidra til fellesskapet, men hver for seg utgjør ikke skattesnikerne noe særlig trussel overfor samfunnet.

Hvis Nerdrum blir dømt til fengsel også i neste omgang, vil det koste samfunnet dyrt. Ikke fordi kunstnere har rett på særbehandling, men det er generelt dyrt å ha kriminelle i fengsel. De som lever på brød og vann betaler ikke skatt heller. Det er en underlig måte å tilbakebetale samfunnet.

Nerdrum avslutter hos Skavlan med å fortelle hvor grusom staten er:

– De finner frem til én person, og er aldeles grusomme. Mange mennesker har fått ødelagt livene sine, de har fått kreft eller tatt selvmord.

Samfunnet vil tape mer enn Nerdrum selv, ved å plassere ham i fengsel. Han får levd ut rollen som den martyren han tilsynelatende lenge har ønsket å være.