I disse dager kommer det mange nye studenter til Bergen. En stor del av disse unge menneskene kommer rett fra videregående skole, der de har levd et liv under foreldrenes beskyttende vinger, slik jeg selv gjorde for mange år siden. Når de så skal ta det store spranget og forlate redet og bli studenter, får de med seg mange velmente og ofte gode råd, først av foreldre og deretter av forelesere. Mange av disse rådene handler om viktigheten av å lese, gå på forelesninger, og gjøre annet skolearbeid.
Både foreldrene og foreleserne gir gode råd. Det er viktig å lese. Det er viktig å gå på forelesninger. Men det er også viktig å verdsette den enestående perioden i livet man opplever når man er student. Det er viktig å også nyte studentlivet og studenthverdagen, og ikke kun begrave seg i algoritmer, lovparagrafer og årstall.
Det er viktig å også nyte studentlivet og studenthverdagen, og ikke kun begrave seg i algoritmer, lovparagrafer og årstall
Studentlivet har sine ulemper, mest av alt av økonomisk art. Man er for det meste blakk. I tillegg må man vaske mye mer enn før: klær, hybel og oppvask (nye studenter vil raskt lære seg å oppvaskeffektivisere middagen). Men studentlivet har også mange fantastiske sider, spesielt når man nettopp har flyttet hjemmefra. Plutselig har man er enorm frihet til å gjøre nøyaktig hva man vil, uten å måtte tenke på om man får lov av mamma og pappa. Spiste du fisk hver mandag når du bodde hjemme? Nå kan du begynne uken med taco og du kan spise sjokolade før middag, uten irettesettende foreldre. Du kan gå på fest når du vil, komme hjem når du vil og legge deg når du vil. Har du opplevd at mamma eller pappa maser på deg om å rydde rommet? Nå kan du ha det så rotete som du bare vil. Du har kort sagt fått en enorm frihet til å styre din egen hverdag.
Denne friheten medfører også en liten konsekvens. Nå man først har kjent dens gode smak, vil man ikke gi slipp på den. Man vil fort kjenne en dragning tilbake til studentlivets friheter de gangene man er hjemme på besøk. Det gjør i hvert fall jeg. Kanskje det er et tegn på at man har blitt voksen.
Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.