Taushet og tvil

I oktober kom det frem at barn i Alvdal hadde blitt utsatt for overgrep av foreldre og naboer i årevis. Barnevernet hadde fått flere henvendelser om dette, likevel tok ingen affære før bildebeviset kom i posten. Den siste uken har vært dominert av oppslag om FrP-politikeren som er beskyldt for sex med mindreårige gutter. Nå viser det seg at en av guttene meldte fra til ledelsen i FrP for to år siden, men etter en intern gransking av saken lot ledelsen gutten stå igjen alene. Et eller annet sted på veien har noen sviktet i disse sakene. De som har fått høre historiene har ikke handlet.

Å være den som får vite om overgrep er vanskelig. Tvilen kan ta det beste av oss og farge alt usikkert. Kanskje hun mente noe annet? Kanskje han tar feil? Dette kan ikke stemme? Det er en situasjon hvor det er lettere å tie det i hjel, heller enn å måtte hanskes med det. Å bringe anklager videre kan være ubehagelig, det kan gjøre situasjonen på jobb eller hjemme turbulent. Kanskje er venner eller kolleger involvert, og det kan føles som et svik å fortelle om anklagene.

Samtidig er ikke offeret alltid sikker på hva som har skjedd. Det er uendelig vanskelig å erkjenne at man har blitt utsatt for et overgrep, noe jeg selv erfarte etter en hendelse i voksen alder. Det er tvilen som pirker og peker og dytter på deg. Var det min skyld? Gav jeg signaler om dette? Hadde jeg egentlig lyst innerst inne? Det er en evighet av gråsoner, og iblant er anklageren selv usikker på om dette egentlig var et overgrep. Likevel finnes det barn som forteller til voksne, og dessverre er det ikke alltid at dette fører noen vei videre.

Men, når man som voksen ikke melder fra om potensielle overgrep mot barn, blir det i seg selv et overgrep mot barna. Hvis flere av de som fikk høre om slike situasjoner hadde meldt fra til politiet, kunne eventuelle andre hendelser vært unngått, og flere barn fått muligheten til å leve mer normale liv. Uansett hvor ukomfortabelt det måtte være, har vi et ansvar for hverandre. Dessverre viser situasjonene i Alvdal og FrP at når ubehaget blir for stort, blir også ansvaret presset bort. Det holder ikke.

Det er på tide å legge vekk tvilen, og la den være hos de som skal avgjøre saken i rettssalen. Det holder ikke bare å lytte. Du må si noe. Du må gjøre noe.