Vaktmester Skaar?

I forkant av studentparlamentsvalget ved UiB, valgte Radikal Liste å offentliggjøre at de ikke ville stille til valg. På vei ut døra, og for å forsikre seg om at folk la merke til avskjeden, valgte de å fyre av noen blaude kinaputter. De er det som kjent lite futt i.

Avskjeden besto i et angrep på Studentlisten og ble ledet av Radikal Listes Simen Willgohs, som nå har emigrert til Bergen bystyre som SV-politiker. Kritikken gikk kort fortalt ut at på Studentlistens «apolitiske» natur er skyld i det ikke-eksisterende politiske engasjementet ved universitetet. Dette har vi hørt før, og det er også langt fra å være en sannhet. Valgoppslutningen har «alltid» vært laber ved disse valgene, og Studentlisten fikk også flest stemmer i «rekordvalget» i 2008. Dersom Willgohs' poeng er at Studentlistens «apolitikk» og dominans i parlamentet tar knekken på de andre listenes vilje, så er han på enda villere veier. Det er nemlig de selv som skal presentere troverdige svar på hva studentpolitikk er eller bør være.

Kan man kritisere Studentlisten for å gjøre det de har lovet de skal gjøre, eller er Willgohs' problem heller at de som stemmer ikke prioriterer de «rette» sakene?

Det er trolig flere grunner til at Studentlisten har dominert studentpolitikken ved UiB helt siden lista ble opprettet. De har en bred forankring i mange miljøer, de har hovedsaker som mange forstår og har et forhold til, og de fremstår som seriøse og troverdige. Sakene de jobber for står også helt i samsvar med hva de lover før valgene. Kan man kritisere Studentlisten for å gjøre det de har lovet de skal gjøre, eller er Willgohs' problem heller at de som stemmer ikke prioriterer de «rette» sakene? I så fall må kritikerne av Studentlisten overbevise velgerne om at det fins bedre svar på hva som er studentpolitikk. Det har de ennå ikke klart.

Vi i Studvest har selv vært kritiske til hvordan Studentlisten definerer studentpolitikk, så det er ikke slik at Willgohs nødvendigvis er på helt feil spor. Kritikken blir derimot ikke særlig effektiv når det viser seg at Radikal Liste har fremmet ett, 1, forslag i Studentparlamentet i hele 2010. Hvis det er slik at Studentlistens klamme hånd har stilnet de radikale studentpolitikerne, får vi håpe at taleevnen returnerer så fort de er ute av parlamentet. Da kan de for eksempel diskutere seg frem til egne politiske prosjekter, slik at de i neste valgkamp har et annet mantra enn at Studentlisten er teit.