UiB satser – fakultetene lider

UiB går til helvete_HDG_01*

KUTT PÅ KUTT. Alle fakultetene melder om en strammere økonomi til neste år. – Vi vet at 2016 vil bli spesielt vanskelig og utfordrende, sier UiB-rektor Dag Rune Olsen. FOTO: HANNE GEVING

Fakultetene ved UiB kan forlate 2015 med underskudd på opp mot 20 millioner. Økonomiprofessor mener det er selvpåført.

– Det høres ikke så mye ut med kutt på et par prosent i året, men mye utgifter er bundet opp, så en slik kuttpolitikk vil veldig fort føre til ansettelsesstopp og i sin ytterste konsekvens nedlegging av fag.

Dette sier Kjell Erik Lommerud, professor på Institutt for økonomi ved Universitetet i Bergen (UiB), etter at fakultetsstyrene ved UiB denne måneden behandlet sine budsjettforslag. Det var På Høyden som omtalte saken. Der kommer det frem at hele fire av seks fakulteter går mot underskudd i 2015. Verst ser det ut til å stå til på Det humanistiske fakultet (HF), som rapporterer om et underskudd på mellom ti og femten millioner kroner.

– Økonomien til neste år vil også bli veldig vanskelig, innrømmer Trine Moe, fakultetsdirektør på HF.

Denne prognosen er hun ikke alene om. Samtlige fakulteter på universitetet rapporterer om en strammere økonomi i 2016.

Konsekvenser for fagmiljøene

I oktober kommer statsbudsjettet, og UiBs budsjett følger like etter. Allerede nå har universitetsledelsen varslet om at fakultetene må være forberedt på kutt.

– Vi må trekke inn stillinger og redusere driftsbudsjettene både på fakultet- og instituttnivå, opplyser fakultetsdirektør Moe.

Lommerud mener at konsekvensen av dette vil være svekkede og motløse faglige miljøer.

– Hva må til for at økonomien skal bedres?

– Siden mye av dette er selvpåført, skal det ikke mer til enn at UiB-ledelsen ombestemmer seg, svarer Lommerud.

Det kan være kjekt med digital eksamen eller filmkamera installert i auditoriene, men det hjelper jo ikke stort hvis kurset eller hele faget er nedlagt

Kjell Erik Lommerud, professor på Institutt for økonomi ved UiB
Trekker penger fra fakultetene

I tillegg er økonomiprofessoren klar på at det er verdt å merke seg at det er fakulteter og institutter som har dårlig økonomi, og ikke UiB som helhet:

– UiB sentralt trekker inn penger fra fakultetene for å finansiere ulike satsinger, og da er det fakultetene som lider.

UiB-rektor Dag Rune Olsen mener det ikke er problematisk at de har trukket ut midler fra fakultetene for å finansiere ulike satsinger:

– Det er klart vi har brukt penger. For eksempel har vi satset på DigUiB, fordi vi vil tilrettelegge for digital eksamen.

HF-fakultetsdirektør Moe har forståelse for at de i årene som kommer må regne med flere kutt for å finansiere universitetsstyrets satsinger, som DigUiB.

– Vi forsøker å se fakultet- og universitetsøkonomien under ett på noen punkter. For eksempel vil digital eksamen ikke bare gjelde for ett fakultet, men for hele universitetet. Det er alltid en balansegang, og det er ikke meningen at dette skal gå ut over fakultetene, sier Olsen.

– Kan ramme studentene

Vegard Asbjørnsen, fakultetsrepresentant for HF i Studentparlamentet understreker at han er svært positiv til satsinger som for eksempel digitalisering, men er kritisk til at det skal gå ut over fakultetene.

– Digitalisering må være en helhetlig pakke som ikke går ut over andre deler av utdanningen. Det skal ikke ha konsekvenser for fagmiljøene, mener han.

Økonomiprofessor Lommerud mener at siden UiB leverer forskningsbasert undervisning vil enhver svekking av fagmiljøene til slutt ramme studentene.

– Det kan være kjekt med digital eksamen eller filmkamera installert i auditoriene, men det hjelper jo ikke stort hvis kurset eller hele faget er nedlagt.

UiB-rektoren er helt enig med Lommerud i dette, men sier at de ikke er kommet til det punktet der det vil være nødvendig ennå.

– Når vil det være nødvendig?

– Det har jeg ikke reflektert over, svarer Olsen.

Uib-opp-og-nedgang

MYE PENGER. Her kan du se hvor mange millioner de ulike fakultetene går i over- og underskudd med. Det matematisk-naturvitenskapelige og pyskologiske fakultet skiller seg positivt fra de andre. Illustrasjon: Siren Gunnarshaug

 

Må klare seg alene

Ved UiO har Det humanistiske fakultet fått økte ressurser av universitetsstyret for å redde økonomien. Det er ikke aktuelt ved UiB.

– Ifølge sist prognose ligger HF an til å få et overskudd på nærmere 100 millioner kroner ved utgangen av året, opplyser Camilla Marie Chausse, rådgiver hos kommunikasjonsseksjonen til HF ved Universitetet i Oslo (UiO).

Hun kan fortelle at grunnlaget for overskuddet ligger i at fakultetet de siste årene har fått økte ressurser av universitetsstyret til institusjonen. Disse midlene ble gitt på grunnlag av at fakultetet i 2012 hadde så stramme økonomiske rammer, at det var fare for den faglige bredden.

Selv om HF ved Universitet i Bergen (UiB) i år vil ha et underskudd på rundt 14 millioner kroner, ser ikke rektor Dag Rune Olsen for seg at de vil bevilge mer for å redde økonomien.

– HF ved UiB har i motsetning til HF ved UiO ikke hatt regelmessige underskudd de siste årene, tvert imot har det variert mye mellom overskudd og underskudd. Vi ønsker å bevilge etter rimelig aktivitetsnivå, og ikke risikere å la midler bli liggende ubrukte. Spesielt i krevende økonomiske tider mener vi dette er et viktig prinsipp.