Mormoner og pinsevenn: bare merkelapper

mormon_pinsevenn_JH_01

FILOSOF. – Jeg veldig filosofisk interessert i å forstå troen bedre, og jeg leser mye om basisen for troen min, sier pinsevenn Mattias Matthiesen.

Troen skiller dem ikke fra studentmassen, forklarer en mormon og en pinsevenn som begge er studenter.

– Det at jeg er mormon skiller meg ut på ett vis, andre skiller seg kanskje ut på andre måter. Noen har sine politiske meninger, og jeg har mine religiøse meninger, mener Anne-Sofie Berg.

Hun er student og mormoner, men synes ikke det er store forskjeller mellom «vanlige» studenter og de troende studentene.

Vi er vanlige mennesker med vanlige liv, vi henger med venner og går på jobb, understreker Berg.

Tro og vitenskap

Student Mattias Matthiesen er aktivt medlem av pinsemenigheten Tabernaklet ved siden av mastergraden i matematikk. Han forteller at han ofte får spørsmål om troen sin som student på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (matnat).

Religion_Pinse_JH_03

PINSEVENN. – Jeg er veldig interessert i å forstå troen bedre, derfor leser jeg mye om basisen for troen min, sier student og pinsevenn Mattias Mattiesen. FOTO: JASMIN HOHMANN.

– Noen ganger er folk ganske harde og anti-religiøse. Det er gjerne to utfall: enten kommer folk med argumenter mot troen min, som kan føre til interessante diskusjoner, eller så avviker de ganske enkelt fra å snakke om det, sier han, og legger til:

– Mange tror at troen er sår for meg, og at jeg misliker kritiske spørsmål. Det er ikke tilfellet, da unngår man jo å snakke om det.

Matthiesen opplever at flertallet retter seg mot ateisme innen akademiske miljøer. Dette er synd mener han, som tross fordommer er åpen for å diskutere religion.  

–  Kristendommen har jo en lang intellektuell tradisjon. Det har vært mange kristne vitenskapsmenn, og mange av dem vil si som meg, at naturvitenskap er en studie av Guds sinn eller Guds vaner, sier han.

– Man må jo være kritisk til sine egne tanker og idéer, men dersom man er skeptisk så har man gjerne et bias mot tro, legger han til. 

– Ikke hjernevasket  
LILLE MEG. Mormoner Anne-Sofie Berg mener det er fint å vite at det er noe større som passer på.

LILLE MEG. Mormoner Anne-Sofie Berg mener det er fint å vite at det er noe større som holder øye med henne. FOTO: JASMIN HOHMANN.

Begge studentene vektlegger at trosretningene først og fremst er kristne, og ikke skiller seg særlig fra Den norske kirke.

Det er gjerne merkelappene mormon eller pinsevenn som gir reaksjoner, mener studentene. De siste dagers hellige, eller mormonere, skiller seg hovedsakelig ut gjennom læren, forklarer Berg. Samtidig forstår hun at hva det vil si å være mormoner er vagt for mange.  

– Mange tenker kanskje at «hun har vokst opp i den familien, hun er hjernevasket». Men slik er det ikke. Man kommer jo alle til det tidspunkt i livet hvor man setter spørsmål ved det du har vokst opp, og jeg fant ut at jeg trives veldig godt med troen min, sier hun, og legger til:

– Jeg tror man ofte tenker at folk har mer fordommer enn de fleste egentlig har. Man vil jo ikke pushe religionen sin på folk.

– Som en kveld på Kvarteret

Gudstjenestene i de to menighetene skiller seg likevel fra det som er normen i Den Norske kirke. Blant pinsemenigheten er det for eksempel større fokus på deltagelse og sang, noe som kan bidra til en litt annen stemning.

– Det er færre elementer som oppleste bønner og ritualer under gudstjenesten. I praksis betyr det at førsteinntrykket tjenesten gir kan virke mer som en kveld på kvarteret enn St Peterskirken, sier pinsevenn Mattias Matthiesen.

Religion_Mormon_JH_7

DE SISTE DAGERS HELLIGE. Mormonere, eller De siste dagers hellige, anser ikke bare Bibelen som en hellig bok. Mormons bok er også hellig, og anses som et annet testamente om Jesus Kristus. FOTO: JASMIN HOHMANN.

Han mener ulikhetene blant de kristne trosretningene er få, og at skillet i dag blir stadig mindre.

– Man må nesten være spesialist for å se forskjellene i dag. Det er er gjerne merkelappen «pinsemenighet» som har en mer historisk referanse, sier han.

Matthiasen forteller at tungetale har liten plass blant pinsemenigheten i dag, men at dette er en opplevelse han selv har opplevd.

– Jeg ble veldig opptatt av å prise ham, men jeg følte ord ble fattige og tullete. Så jeg begynte å bable. Det fløt av seg selv og kom nye lyder og ord, nesten som om du plutselig kan spansk.