Blåsbart håndverk

Litt bortgjemt ytterst på USF Verftet i en av sardinfabrikkens gamle fryselagre har Beda Marie Johanson snudd temperaturen fra minus til pluss.

– Her er det relativt varmt, sier hun, mens en hører gassovnen surre og gå i bakgrunnen. Beda har holdt til på Verftet i 20 år og trives godt.

Etter å ha fullført en cand. mag. fra universitetet og hatt tanker om et hovedfag, var det bare en fiffig annonsering som overbeviste Beda om at å blåse glass skulle være fremtiden.

– Jeg kom over en annonse hvor det sto «Blås i det du har tenkt å bli, bli glassblåser». Det hørtes ganske forlokkende ut.

Noe som i utgangspunktet var en oransje og glødende klump begynner å ta form. En rødfarge og blå detaljer begynner å tre frem. Beda blåser, roterer skaftet og tar en slurk vann før det er på an igjen mellom de ulike stasjonene. Ovnen, fargepulver, arbeidsbenken og ovnen igjen. Det er liten tid å miste, glasset venter ikke. Før en vet ordet av det er glasset blitt hardt og skjørt.

– Jeg ser veldig mye for meg, kanskje mer enn vanlige folk, sier hun. Beda henter inspirasjon i alt fra blader via arkitektur til veikonstruksjoner når nye ideer skal utarbeides. Det er de små detaljene, enten gjennom farger eller former og linjer, som blir til nye glass, fat og pyntegjenstander.

Fordelen å jobbe med kunsthåndverk er ifølge glassblåseren at en får se det konkrete resultatet med en gang.

– Det går fort fra idé til ferdig produkt, og det er en motivasjon i seg selv. Det er et privilegium å kunne ha et arbeidsted som dette og arbeide med hendene.

Beda påpeker at det er viktig å være kreativ og finne nye innfallsvinkler og andre måter å jobbe på hvis en skal drive med håndverk.

– Hvis ikke kan en lett falle inn i en storproduksjon, som kan føre med seg at en blir ganske lei og mister noe av kreativiteten.

Samtidig kan det å arbeide alene med kunsthåndverk føre til at en mister andre uttrykksformer.

– Jeg er ganske god til å snakke for meg, i hytt og pine, sier hun mens hun ler. Beda forteller engasjert at hun setter pris å få muligheten til å gjøre dette gjennom formidling av arbeidet.

– Det kan bli ganske ensomt her ute. Da hjelper det å arrangere dager med glassblåsing for næringslivet og universitetsfolk, hvor en kan formidle arbeidsmetoder og inspirasjonskilder.