Kar for sin pipe

I et gammelt hus i en av bakgårdene på Bryggen sitter pipemaker Bård Hansen og pakker inn og klargjør piper til forsendelse. Samtidig har han lunsj, med datteren på fanget. Hun er ofte med på jobben. De siste adressene skrives på pakkene mens Linn strekker seg etter druer og bananer.

– Skål, sier Bård og løfter vørterølen sin samtidig som datteren gjør det samme med tåteflasken. Hun smiler og ler når de slår de mot hverandre.

– Jeg bør kanskje lære henne av med det om hun skal begynne i barnehagen.

– Nei, skal vi ta å jobbe litt kanskje. Vi får gå inn i verkstedet.

Pipemakerverkstedet er ikke særlig stort, men er fullt av pussemaskiner, boremaskiner og små treverktøy. En pussemaskin settes i gang og roterer i fast takt. Hansen går til og fra maskinen, pusser og ser på pipen opp mot lyset. Nå gjenstår det bare å fremkalle mønsteret i treet, forklarer han.

– Jeg lager ofte minimalistiske piper, men med personlig preg som krummet tremunnstykke og pipehode fra ett stykke tre. Det er det ingen som har fått til før, mener han.

– Ser det riktig ut for øynene, er det riktig nok. En trenger ikke måle med skyvelære. Jo mer du stoler på øynene, jo lettere går det. Men det er en hårfin balanse, og det gjelder å ikke falle ned på den siden hvor en begynner å ta lett på det en gjør.

Det var rene tilfeldigheter som gjorde at Hansen ble pipemaker. Han fikk et tilbud om å kjøpe et verksted, med opplæring. Det som var tenkt som en hobby ble til et levebrød. Før jobbet Hansen som HMS-ingeniør.

– Dette er mer tilfredsstillende på en måte som er litt vanskelig å peke ut, sier han, og legger til:

– En følger gjenstanden fra start til slutt i stedet for å hjelpe andre å lage noe, slik jeg gjorde før. I tillegg gir denne jobben muligheten til å ha med Linn. Det er kjekt å kunne være med barna sine, sier han.

– I og med at jeg følger hele prosessen fra utvelgelse av trestykke til emballering og forsendelse av pipene, blir det ikke kjedelig. Jeg liker å veksle mellom arbeidsoppgaver og sitter ikke intenst i flere timer med en ting. Hansen sier det kan bli ensomt, men Bryggen har et stort miljø med håndverkere som jobber på samme måten, noe som skaper et felleskap.

– Dessuten liker jeg å være aleine, det passer meg ypperlig. Jeg liker kanskje ikke folk. Men jeg trodde jeg gjorde det, sier han, før han tar en tenkepause og konkluderer med at han i hvert fall setter pris på å kunne jobbe alene – å legge opp hverdagen helt på egenhånd.

– Det er ikke noe umiddelbart stress, de færreste vil ha en pipe akkurat nå!