Verdensmestere under vann

– Vi skjønte vi kom til å komme langt i mesterskapet allerede første dagen. Da slo vi Sverige, som vi slo igjen i finalen, sier Hedda Døli fra BSI Boblen. Både kvinne- og herrelandslaget tok VM-gull i undervannsrugby i Helsingfors den 20. august, hvor flere Boblen-spillere deltok. Nå viser det seg at seieren er historisk.

– Dette er første gang Norge tar dobbeltgull i samme internasjonale mesterskap i lagidrett, sier Tom A. Schanke, idrettshistoriker. Herrene skaffet det første norske herregullet i lagidrett noensinne.

Ofret mye

– Jeg har vært ti år på landslaget, og dette er det fjerde mesterskapet jeg deltar i. Laget har jobbet veldig hardt for dette, og det er veldig stort. Det føltes absolutt som et VM-gull, sier Håkon Emil Sæstad, som er eneste Boblen-spiller på herrelandslaget.

Hedda og Håkon forteller at de har ofret mye for sporten de siste årene.

– I mye av ferien har jeg bare trent, og jeg har ikke vært hjemme hos foreldrene mine i Oslo på lenge. Likevel kjente jeg at det var veldig verdt det idet signalet gikk. Det var en drøm som gikk i oppfyllelse, sier Hedda.

Håkon tror det er mye innsats som ikke ses fordi undervannsrugby er en så liten sport.

– Det er vanskelig å få sponsormidler, så vi finansierer mye personlig, sier verdensmesteren, som bruker rundt 20 000 kroner i året på sporten.

Inn i historiebøkene

Idrettshistoriker Schanke tror enkelte vil hevde at de norske gullmedaljene i skistafett er de første lagidrettsseierne.

– Det er ikke dette folk forbinder med lagidrett. I lagidrett spiller man med en gjenstand, sier han.

Definerer man det slik er landslagene i undervannsrugby historiske på flere måter.

– Kvinnene tok det første norske VM-gullet i en lagidrett i 1995, to måneder før kvinnelaget i fotball gjorde det, forteller Schanke.

– I tillegg er landslagsspiller Cecilie Skåre internasjonalt historisk, som eneste lagverdensmester med to gull med seksten års mellomrom, fortsetter han.

Revolusjonerende spill

Hedda tror seieren kom fordi landslaget har utviklet det offensive spillet sitt.

– Det som er vanlig i undervannsrugby er å låse ballen i armene, og sloss seg gjennom forsvaret til motstanderen. Vi har satset på raske pasninger. Det er en helt særegen spillestil som krever god spillerforståelse og at man stoler på makkerne sine, sier hun.

Ifølge Håkon gir den nye spillestilen mange flere sjanser.

– Samtidig har vi et veldig tett defensivt spill. I løpet av hele mesterskapet slapp herrelaget inn ett mål. Damelaget slapp ikke inn noen, sier han.

Høy apefaktor

BSI Boblen driver for tiden med rekruttering av nye medlemmer, og ønsker alle interesserte velkommen til nybegynnerkurs.

Flere på landslaget kan holde pusten opp mot tre minutter, men verdensmesterne forteller at dette ikke er den viktigste egenskapen en god spiller må besitte.

– Man må ha kondisjon, styrke, og det er en fordel med mye kroppsmasse og høy apefaktor (lange armer i forhold til kroppen, journ. anm.). I tillegg er det avgjørende med en god spillforståelse.

Det ligger i sportens natur at det blir mye knuffing, men skader er det likevel få av.

– Vi trener en del med gutta. Jeg er aldri redd, selv om noen av de veier godt over 100 kilo. Det blir litt blåmerker, men vannet tar av for det meste, sier Hedda.

Håkon er enig.

– Undervannsrugby er egentlig en pysesport. Under vann er det ingen som kan se deg gråte, flirer han.