Når lommeboken setter karakter

ARKIVFOTO: TORE HAUKE THIESEN

ARKIVFOTO: TORE HAUKE THIESEN

I den siste utgaven av Studvest kan vi lese at NHH og jusstudenter er de studentene som får mest støtte hjemmefra. Men hva med dem som får minst?

Debatt

Ønsker du å skrive et leserinnlegg i Studvest? Send inn til debatt@studvest.no.

TEKST AV: Håkon Mikalsen, leder av Studentparmlamentet ved UiB. FOTO: TORE HAUKE THIESEN

TEKST AV: Håkon Mikalsen, leder av Studentparmlamentet ved UiB. ARKIVFOTO: TORE HAUKE THIESEN

Det viktigste å ta med seg fra tallene Studvest presenterer onsdag, er at noen studenter får mer hjemmefra, og dermed har muligheten til å bruke mindre tid på deltidsjobbing. Undersøkelser fra SSB viser at mange studenter jobber så mange timer i uken at det går utover studiene og at studenter med lavt utdannede foreldre jobber mer enn studenter med høyt utdannede foreldre. Så utdanning er kanskje ikke like tilgjengelig for alle?

Først er det viktig å påpeke at 72 prosent av studentene på NHH mottar mellom 0 og 2000 kr i månedlig støtte hjemmefra, og at fem prosent av dem bekymrer seg daglig for økonomien. Sosial skjevhet er derfor ikke et fenomen kun på tvers av utdanningsinstitusjoner, men også innad på hver enkelt av dem. I snitt er det om lag én av ti studenter i Bergen som bekymrer seg daglig for økonomien. Og nesten halvparten av bergensstudentene opplever at den økonomiske situasjonen går utover studiene. Men er dette nytt?

Det korte svaret er nei. Både i 1998, 2005 og 2010 rapporterte SSB at rundt én av fem studenter ofte eller av og til hadde vansker med å dekke løpende utgifter til for eksempel mat, transport og bolig. Også i Studentenes helse- og trivselsundersøkelse fra 2014 finner vi lignende tall.

Om du sammenligner studiestøtten med snittinntekt, minstepensjon og grunnbeløpet i folketrygden, så ser du at dagens studenter har en helt annen økonomisk hverdag enn foreldregenerasjonen hadde da de tok høyere utdanning. Der de fleste andre opplevde reallønnsvekst år etter år på 2000-tallet, hadde studentene år etter år med nedgang.

Grafikk: Sammenliknet med utviklingen av G (Grunnbeløpet i folketrygden) har studiestøtten hatt en mye dårligere utvikling enn den generelle velferdsutviklingen i Norge. GRAFIKK: Norsk Studentorganisasjon

Sammenliknet med utviklingen av G (Grunnbeløpet i folketrygden) har studiestøtten hatt en mye dårligere utvikling enn den generelle velferdsutviklingen i Norge. GRAFIKK: Norsk Studentorganisasjon

Samtidig stilles det helt konkrete krav til hvor mye studenter skal jobbe med studier ila en uke. Kunnskapsdepartementet krever at man skal bruke mellom 1500 og 1800 timer per år for å få godkjent et studie. Det tilsvarer mer enn en hundreprosentsstilling når man deler det på antall uker semesteret varer. Signalet departementet sender, er at det er viktig at norske studenter studerer på heltid, ikke på deltid. Men har vi muligheten til å gjøre det?

Under én av ti studenter klarer seg på studielånet alene. Fire av ti er så heldige at de får støtte fra sine foreldre. Men hva med resten?  Vi kan ikke la foreldrenes økonomi bli viktigere enn evner og ambisjoner. Likevel er det akkurat det vi legger opp til, siden studenter med høyt utdannede foreldre bruker mer tid på studier og mindre på deltidsjobb enn studenter som har foreldre som ga seg på skolen etter videregående.

Gjennomsnittsstudenten bruker 35,5 timer i uken på studier og 7,2 timer på betalt arbeid. Det utgjør 42,7 timer i uken totalt. Skulle vi levd opp til forventningene fra Kunnskapsdepartementet, måtte alle disse arbeidstimene blitt brukt til studier. Det er det ikke alle som har mulighet til når studiestøtten er som i dag.

Tallene Studvest presenterer viser tydelig hvordan foreldrenes økonomi kan bli viktigere enn egne evner og ambisjoner. Det er selvsagt ingenting galt i å motta støtte hjemmefra, og det skal ingen måtte forsvare at de får, men vi har behov for et system som sikrer at man ikke er avhengig av slik støtte for å kunne studere. Dette er sosial skjevhet som vi som samfunn ikke burde akseptere, enten man er NHH-, UiB-, HVL- eller BI-student. Hvilken klassebakgrunn du har eller hvor mye penger foreldrene dine har skal ikke ha noe å si for hvilken utdanning du får. Derfor må studiestøtten økes, og det haster.