Nedprioriterer UiB likestillingsarbeidet?

Tekst: Johanne Vaagland, studentrepresentant i likestillingskomiteen og likestillingsansvarlig i Studentparlamentet ved UiB
Marius Prytz, studentrepresentant i likestillingskomiteen og student på profesjonsstudiet i psykologi

Johanne Vaagland er studentrepresentant i likestillingskomiteen og likestillingsansvarlig i Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen.
Marius Prytz er studentrepresentant i likestillingskomiteen og student på profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Bergen.

Samleside: Kjønnsforskjeller

På møtet i universitetsstyret ved Universitetet i Bergen (UiB) den 30. oktober ble det vedtatt budsjett for 2015. I budsjettforslaget lå det blant annet et kutt i midlene som går til likestillingsarbeid ved UiB. Forslaget går ut på å redusere midlene fra 4,8 millioner til 2 millioner kroner. Årsaken til dette er en omlegging av arbeidet, der budsjettposten i sin nåværende form avvikles, og arbeidet med likestilling og inkludering forutsettes dekket innenfor fakultetenes rammer.

At fakultetene får en økning i midler som brukes på likestillingstiltak er positivt, og også naturlig i og med at en del av midlene som går til likestilling blir brukt på fakultetsnivå med for eksempel traineestillinger og stipendordninger. Det som derimot er mer bekymringsverdig er at den økningen i midler som fakultetene får, ikke er øremerket likestillingstiltak. Dette krever at fakultetene må prioritere likestilling innenfor sine egne budsjettrammer.

For det er flere ting som tyder på at det fortsatt er viktig å jobbe aktivt for bedre likestilling i akademia. I Studvest 5. november kunne vi lese om store kjønnsforskjeller blant studentene på enkelte studier. For eksempel er 78 prosent av landets odontologistudenter kvinner. Den samme ubalansen ser vi på profesjonsstudiet i psykologi, der nesten tre av fire studenter er kvinner. Når det gjelder utdanning av eksempelvis leger og psykologer, er skjevheten spesielt bekymringsfull fordi man utdanner fagpersoner som møter pasienter blant annet på grunn av deres kjønn. Det bør så langt det lar seg gjøre, være et valg å gå til en mannlig eller kvinnelig fagperson når dette oppleves essensielt i behandlingen. Slike avgjørelser bør ikke presses frem som resultat av ubalansen blant studenter.

Tilleggspoeng for menn vurderes nå for å bedre kjønnsbalansen på psykologstudiet ved UiB. Hva fakultetsledelsen bestemmer seg for, er høyst usikkert når temaet er så kontroversielt som det stadig er. Få læresteder er villige til å undersøke tiltak som tilleggspoeng. Dette står i motsetning til satsingen på kjønnsbalanse blant vitenskapelige ansatte. Denne satsingen har vært og er fremdeles viktig. Samtidig finnes det få forslag for å motvirke kjønnsskjevheten blant studentene, der de kvinnelige studentene er i stort flertall.

Fakultetene har ulike utfordringer, og hvordan midler til likestillingstiltak blir brukt på hvert enkelt fakultet vil derfor variere. Fakultetene bør derfor være bevisste på hva deres største utfordringer er, og se på hvordan de best kan bruke midlene de har fått tildelt. Videre bør også universitetsstyret være aktive og følge opp hvordan pengene blir brukt på de ulike fakultetene, og fakultetene selv bør årlig rapportere til styret hvordan de har brukt midlene og hvilke resultater de kan vise til.

I 2009 mottok UiB Likestillingsprisen for sitt arbeid for likestilling i akademia. Vi oppfordrer UiB til å fortsette å utvikle arbeidet for og fokuset på likestilling. Blant annet vil Studentparlamentet ved UiB at universitetet skal satse målrettet på rekruttering til studier der en gruppe er klart underrepresentert. Det er fortsatt viktig å fokusere på og aktivt jobbe for bedre likestilling og inkludering i akademia, både blant de ansatte og i studentmassen. Vi håper derfor fakultetene vil ta ansvar ved å sette av midler til likestillingstiltak i sine egne budsjetter.