Leder en organisasjon «ingen» vet hvem er

skjermdump dax18

FOR ALLE STUDENTENE. NSO-leder Marianne Andenæs forsvarer gratisprinsippet på vegne av norske studenter i Dagsnytt atten. Men studentene kjenner ikke organisasjonen hun leder. FOTO: skjermdump/NRK TV

NSO representerer 230 000 norske studenter. Men hvordan kan man representere noen som verken vet at organisasjonen finnes eller hva den gjør?

Hvert år gir studentene i Bergen til sammen rundt to millioner kroner til Norsk studentorganisasjon (NSO). På tross av at en så betydelig andel av semesteravgiften går dit, kunne du den 15. mars lese i Studvest at bare åtte av 50 bergensstudenter kan svare på hva NSO faktisk driver med.

Siden undersøkelsen skjedde på Nygårdshøyden, er det rimelig å anta at vi stort sett pratet med studenter ved Universitetet i Bergen. Men dette stemmer også overens med helhetsinntrykket vi har fra resten av studentbergen. Og vi snakker med mange studenter.

Bare for å avklare det: Dette er ikke en moralsk pekefinger mot studentene med beskjed om at de må følge bedre med. Studentene bryr seg om det de opplever at angår dem og det som virker nær dem i hverdagen. At studentene ikke kjenner til NSO, er enten en konsekvens av at sakene organisasjonen kjemper for ikke virker viktige for dem eller at de ikke vet at NSO faktisk kjemper for dem. Det må den nasjonale studentorganisasjonen selv ta storparten av skylden for, samtidig som litt av ansvaret kanskje også ligger hos de som skal være mellomleddet mellom NSO og studentene: oss, studentmediene.

Men sakene NSO kjemper for er viktige for studentene. Hvorvidt vi får mer eller mindre i studielån sier det seg selv at angår alle studenter. Digital eksamen er også noe de fleste studenter vil si at er en oppgradering av studiet deres. Men også saker som ikke virker å direkte angå dem som studerer nå, har stor innflytelse på resten av livene deres: At alle, uansett sosial bakgrunn, gjennom gratisprinsippet skal ha lik rett på utdanning, er blant fundamentene i den norske velferdsstaten. I en tid der dette prinsippet utfordres politisk, trenger vi en studentbevegelse som tar kampen for å bevare dagens system.

Derfor er det synd at bare seksten prosent av studentene vet at det er blant tingene NSO gjør. For hvis du forsvarer gratisprinsippet i debatt på Dagsnytt atten, og påstår at du gjør det på vegne av alle studentene i Norge, har du langt mer troverdighet dersom studentene som ser på faktisk kjenner deg igjen. Og om de ikke kjenner deg som person, så er det en fordel om de i det minste kjenner til organisasjonen du representerer.

Utfordringen går dermed til NSO. Lederne deres reiser mye landet rundt, og de anledningene bør de også bruke til å møte studentene. Stå på stand, delta på debatter ved campusene. Fortell studentene hva dere gjør, sørg for at studentene får et forhold til dere!

Utfordringen går også til studentdemokratiene ved de ulike institusjonene. De er nemlig medlemsorganisasjoner i NSO, og hvis de skal forsvare at de sender såpass mye penger til Oslo – penger det hadde vært mye bruk for i studentmiljøet i Bergen – bør de ha en ambisjon om at studentene vet hva pengene går til. Studentdemokratiene har også bedre forutsetninger for å gjøre dette enn NSO, siden de holder til i Bergen og kan møte studentene året rundt.

24.-26. mars går årsmøtet i NSO av stabelen. Her skal det blant annet den øverste lederen for Norges studenter det kommende året velges. Uansett hvem det blir, bør et mål være åpenbart, både for den som blir valgt som leder og studentpolitikerne som velger ham: Når de møtes til neste årsmøte om ett år bør flere enn åtte av 50 studenter i Bergen vite hva NSO gjør.