IKKE OVERRASKEDE. Ann Christin Willoch, Fride Gulliksen Nesbakk og Hilde Elisabeth Bjørk tror at kvinner bevist velger å prioritere andre faktorer enn kun lønn når de velger arbeidsplass. FOTO: EMIL WEATHERHEAD BREISTEINKarrieresenteret la under den årlige karrieredagen i Grieghallen frem Kandidatundersøkelsen 2009. Årets utgave var basert på svar fra studentene som ble uteksaminert fra Høgskolen i Bergen (HiB), Universitetet i Bergen (UiB) og Norges Handelshøyskole (NHH) i 2007.
– Når de blir spurt om brutto årslønn to år senere, ser vi altså at det er 49 000 kroner som skiller mennene og kvinnene, kunne Karriesenteres leder Rønnaug Tveit meddele pressekorpset som hadde dukket opp.
Forklaringen lå ifølge Tveit i at HiBs kvinnedominerte sykepleier og lærerutdanninger trekker kvinnenes snittlønn ned, mens mennene fra NHH og de mannlige ingeniørene trekker snittlønnen deres opp.
NHH VERST
Handelshøyskolen ødelegger imidlertid forklaringen. Selv om studentene stiller med tilnærmet lik kompetanse etter oppnådd mastergrad, har NHH den største forskjellen i lønn mellom kjønnene. De mannlige eks-studentene tjente 50 000 mer enn kvinnene etter to år i arbeidslivet.
– Det kommer nok av at mange menn søker seg til finans, og det er gjerne disse som går inn i de høyest betalte jobbene, sier dekan for mastergradsutdanningen ved NHH, Iver Bragelien.
Han peker på at NHH har jobbet tungt for å øke kvinneandelen blant studentene sine de siste årene.
– Men her ser vi altså at det fortsatt er noe å gjøre. Nå har vi nettopp fått vår første kvinnelige professor innen finans, Karin S. Thorburn, og det er viktig for at jentene skal få noen forbilder, sier Bragelien.
– MÅLER SUKSESS ULIKT
Hilde Elisabeth Bjørk, Fride Gulliksen Nesbakk og Ann Christin Willoch studerer alle ved UiB, og de lar seg ikke overraske over forskjellene i lønnsnivå.
– Jeg tror menn satser tidligere og hardere enn kvinner, og det gir nok utslag tidlig i arbeidslivet, sier Bjørk.
– Dette med å prioritere arbeid over alt annet i livet er det nok noe utpreget mannlig over, mener Willoch.
De tre stusser over at lønnsgapet er såpass uttalt etter bare to år i arbeidslivet, men oppsummerer med at kvinner prioriterer annerledes.
– Kvinner måler ikke suksess bare i penger. Mens menn sier seg fornøyd om de tjener mer enn kompisen så er kvinner opptatt av å jobbe på et sted som har bra arbeidsmiljø og som verdsetter den jobben de gjør, tror Nesbakk.
– STERKT BEKLAGELIG
Men ikke alle tar funnene i undersøkelsen med like stor ro.
– Det er sterkt beklagelig, det må man bare si, sier professor Anne-Jorunn Berg ved Høgskolen i Bodø.
Berg har sittet i regjeringens likelønnsutvalg og har vært med på arbeidet rundt Norges offentlige utredning nr. 6/2008: «Kjønn og lønn». I arbeidet avdekket utvalget at norske kvinner tjener i snitt 15 prosent mindre enn menn, og da er alle unnskyldninger trukket fra.
– Regnestykket er gjort utifra timelønn, og er justert for fødselspermisjon, sykefravær, og de fleste tenkelige faktorer. Det viser at norske kvinner tjener mindre enn mannlige kolleger i samme jobb, sier hun.
Hun mener NHHs forklaring om at kvinnene ikke velger seg til finanssektoren ikke holder mål. Samtidig avviser hun at kvinner prioriterer annerledes enn menn.
– Man må jo spørre seg om hva som kom først. Hvis finans er en mannsdominert sektor, er det derfor det er prestisje å jobbe der? Slik som dagens situasjon er, ser vi at yrker som konnoteres med menn har mye høyere årslønner enn yrker som forbindes med kvinner, sier Berg.
Likelønnsutvalgets forslag om en likelønnspott er for tiden under behandling i Barne- og likestillingsdepartementet.