Studentavisa i Bergen. 65. årgang Oppdatert 08/02 Kl. 20:29 TIPS OSS/KONTAKT Lytt til Studentradioen Se på Student TV
Forsiden
Nyheter
  Notiser
  News (in English)
  I gamle dagar
Kultur
Reportasjer
Tema
Ytringer
Foto
Om avisa
Lenker

Ansvarlig redaktør:
Kenneth Nodeland

Nett:
web@studvest.no

Annonser:
annonse@studvest.no

Kontakt oss:
studvest@uib.no

Telefon:
55 54 52 06
55 54 51 48
55 54 52 21

 

Mistenker studenter for luksusforbruk


 
STUDENTØKONOMI
Resultater fra Synovates studentundersøkelse:

48 prosent får pengestøtte av familien, i gjennomsnitt 2200 kroner i måneden.

Studenter som ikke jobber, får i gjennomsnitt 4200 kroner i måneden, mens de som jobber får 1775 kroner.

50 prosent jobber deltid, og tjener gjennomsnittlig ca. 6200 kroner i månedslønn.

10 prosent har ikke tatt opp studielån og mottar i snitt 5819 kroner månedlig.

Kilde: Dagsavisen/NTB

STUDVEST FØLGER TEMAET:
ØKONOMI
Mens studentene fortviler over for lav studiestøtte, vil regjeringen finne ut om ekstrainntektene deres går til shopping og sjampanje.

Tekst: TRACEY LAVALETTE


SLØSER IKKE. Studentene Gard Kaarbø, Erlend Langørgen og Morten Henriksen lurer på hvordan Kunnskapsdepartementet definerer luksusforbruk. FOTO: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

– Med et moderat forbruk trenger en student 11 000 kroner i inntekter i måneden, så det sier seg selv at dagens studiestøtte på under 9000 kroner ikke er nok å leve for, sier leder i Norsk Studentunion, Anne Karine Nymoen.

48 prosent av studentene får støtte fra familien, i gjennomsnitt 2 200 kroner i måneden, ifølge en undersøkelse Synovate har gjort for Postbanken. Halvparten av studentene svarer at de jobber ved siden av studiene.

– Disse resultatene setter i gang mange spørsmål, og det første vi vil gjøre på nyåret er å sette i gang en levekårsundersøkelse blant studentene. Vi ønsker å finne ut om de ekstra inntektene går til nødvendigheter eller luksusforbruk, sier statssekretær Kyrre Lekve i Kunnskapsdepartementet (KD).

– Det forundrer meg at de tror pengene kan gå til luksusforbruk. Hadde de snakket med en hvilken som helst student hadde de funnet ut at de bruker det meste på bolig, mat og pensumbøker, sier Nymoen.

– Tar ikke situasjonen alvorlig

– Synovates undersøkelse bekrefter det vi har sagt lenge, at studiestøtten er for lite å leve på. Allerede i 2005 viste en rapport at mange studenter slet med økonomien, og hadde store problemer med å takle uforutsette utgifter. Siden den gang har husleieprisene økt mye i forhold til studiestøtten, sier Nymoen.

Hun mener at departementet ikke tar situasjonen alvorlig nok, og skyver levekårsundersøkelsen foran seg. De rødgrønnes valgkamplovnader om 11 måneders studiestøtte ble ikke realisert i regjeringserklæringen Soria Moria 2.

– Vi har mange hensyn å ta, og kravet om utvidet studiestøtte nådde ikke opp i første omgang, sier Lekve.

– Det er en urovekkende utvikling at såpass mange nå må få hjelp hjemmefra. Studenter fra ressurssterke hjem kan konsentrere seg om studiene, mens de andre må bruke verdifull studietid på å jobbe. Prinsippet om lik rett til utdanning står i fare, advarer Nymoen.

Skuffet over regjeringen

Sampol-studentene Erlend Langørgen, Gard Kaarbø og Morten U. Henriksen både jobber og får støtte av familien i tillegg til at de har lån og stipend. De har ikke livsstilen til et luksusdyr av den grunn.

– Jeg lever ikke i luksus, jeg driver ikke med fråtseri akkurat, sier Henriksen.

– Hva definerer man som luksusforbruk? Å spise en skikkelig middag med grønnsaker i stedet for å leve på nudler?, spør Langørgen.

De mener alle at det ville blitt vanskelig å leve på bare studielånet, spesielt på grunn av leieprisene.

– Husleien er veldig høy mange steder, spesielt i Bergen og i Oslo. Jeg har hørt om folk som betaler 5700 kroner i husleie. Når så mye av studielånet går til å betale husleien, er det klart at det blir trangt å leve for resten. De som bor de dyreste stedene føler det på kroppen. sier Langørgen.

– Mange må flytte hjem til foreldrene sine i sommermånedene og har problemer med å betale husleien i juni og juli. Vi burde hatt 12 måneders studiestøtte. sier Henriksen.

– Det er ironisk at de regjerende partiene gikk til valg med lovnad om 11 måneders studiestøtte. De rødgrønne har ikke holdt løftene sine, sier Kaarbø.

Guttene er samstemte i sin dom over regjeringen:

– Vi er skuffet!



Debattregler


  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
  • Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.

Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?

Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.

MERK: Moderator og journalister skriver aldri innlegg i kommentarene, innlegg med avsender 'webmaster'/'web-ansvarlig' eller liknende er falske og vil bli slettet.


Kommentarer (gammelt system)



til å være sampol-studenter er de overraskende naive...


Gard Kaarbø sa også at lånet bør stige proposjonalt med prisstigningen i samfunnet generelt. det er viktig!!


Er det seriøst så mange som får så mye støtte hjemmefra?? Det virker rart... jeg mener, jeg får gjerne en tusenlapp i «reisepenger» i ny og ne, men jeg tror nok ikke det blir mer enn 3000 i året, heller mindre.

Hmm. Men når jeg tenker meg om hadde jeg kanskje mast litt mer på foreldrene mine om jeg ikke hadde hatt to jobber ved siden av studiene... (og vært ferdig tidligere?)


Jeg er helt sjokkert over at man skyver denne undersøkelsen forran seg for å "begrunne" at de ikke klarte å få fingeren ut å gi studentene en verdig økonomisk hverdag. Er det rart at flere ikke fullfører studier på normert tid når man må jobbe ved siden av/i alle ferier for å få råd til å være student? Å være student skal være en heltidsjobb sies det, men det skal ikke være hele livet. Med denne studiestøtten har ikke jeg råd til å ta meg fri i ferier, for da må jeg jobbe for å få råd til å spise skikkelig mat og ha et (ikke ekstravagant) liv ved siden av studiene. Og jeg bor ikke spesielt dyrt engang! Boligutgifter sluker store deler av studielånet og skikkelig mat er dyrt (ikke biff, men heller ikke nudler). I tillegg kommer hjemreiser og eventuelle uforutsette utgifter til lege/tannlege osv.. Det er helt utrolig at man ikke skjønner at dette livet ikke innbyr til noe som ligner luksus engang, i alle fall ikke for oss som må klare oss selv uten hjelp hjemmefra og faktisk ønsker å være student på heltid og derfor jobber i feriene. Jeg er også spent på hva som menes med "luksus" her...



Dessverre kan studenter takke seg selv.

De fleste stemmer de rødgrønne eller Venstre. Det blir ingen endring av slikt, særlig overfor grupper som blir tatt for gitt, fordi det nærmest er del av studentimaget å være venstreradikal.

Hvert eneste år legger lar dere politikere rævkjøre dere på løfter. De kan gjøre det, rett og slett fordi de vet at studentene aksepterer det. Imens blir det enda større skiller mellom studenter som har en formuende mor og far i ryggen, og de som må jobbe mye ved siden av studiene.
Jaja, jeg er omtrent ferdig med studier, men synes virkelig synd på de som må leve på enda mindre enn det jeg fikk i årene fremover. (Justert for prisvekst) Men samtidig...statistisk sett er det mest sannsynlig at de kan takke seg selv.






Sitat Skuffet: "Med denne studiestøtten har ikke jeg råd til å ta meg fri i ferier, for da må jeg jobbe for å få råd til å spise skikkelig mat og ha et (ikke ekstravagant) liv ved siden av studiene."

Attpåtil er det faktisk LÅN du (vi) tar på deg (oss). Dersom en virkelig skal være heltidsstudent (0800-1600), kan en regne time-"lønnen" til

45000 / (5 x 4 x 5 x 8) = 45000 / 800 (antall timer du vil komme til å jobbe, dvs studere, på et semester á 5mnd, hvor en regner 4 uker per mnd, 5 dager i uken og 8 timer hver dag). 45000 / 800 = 56,25. Timelønnen din blir da altså rundt regnet femtilappen, og dette er lån som du skal betale ned.

Hva regnes som luksus? Treningsavgift til SiB? Busskort mot uværet i Bergen i de verste månedene? Leilighet og strøm? Mobiltelefon og internett? Alle disse er nødvendigheter for de fleste i dagens samfunn.


Jeg ser veldig, veldig mye av det luksusforbruket det snakkes om her. Det er vel ikke bare forbruket av studielånet som er "under lupen", men også det ekstra tilskuddet fra foreldre eller jobbing.

Jeg shopper ca. aldri klær, sko, sminke etc. Jeg tar vare på klærene mine og kjøper noe nytt dersom jeg TRENGER det. Impulskjøp har jeg ikke behov for. Jeg blir forundret over hvor mye mine medstudenter shopper, snuser, drikker og soser vekk pengene sine i SiB-kantinen. Og så sitter de der på slutten av måneden og teller kronestykker for å få kjøpt seg en kopp kaffi. Studiestøtten min går til nødvendigheter, og da har jeg penger til det som kommer utenom, være det tannlege/lege eller en bytur.

Jeg kjøper ikke Jimmy Choo sko på HM til tusner eller shopper for mange hundre kroner i måneden.

Denne høsten har jeg spart 30 000 kr på sparekonto og 10 000 på BSU (+ 10 000 fra før sommeren). ca. 15 000 er fra jobbing i sommer, penger jeg aldri hadde noen intensjon om å bruke men som en "krisekasse" dersom jeg skulle få riktig store utgifter. Jeg tjener 1 500 kr i måneden utenom studielånet, det er to dager med jobbing i måneden - DET klarer alle.


cool story bro


Når studiestøtten ligger langt under statens egne satser for akseptabel minsteinntekt, må man være skutt i skolten for å tro at 2-3 tusen - som er akkurat nok til å ta inn det værste gapet - i støtte eller arbeidsinntekt går til luksusforbruk.



  SØK I STUDVEST:
SISTE NYHENDE
SISTE KULTURSAKER