SLØSER IKKE. Studentene Gard Kaarbø, Erlend Langørgen og Morten Henriksen lurer på hvordan Kunnskapsdepartementet definerer luksusforbruk. FOTO: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN– Med et moderat forbruk trenger en student 11 000 kroner i inntekter i måneden, så det sier seg selv at dagens studiestøtte på under 9000 kroner ikke er nok å leve for, sier leder i Norsk Studentunion, Anne Karine Nymoen.
48 prosent av studentene får støtte fra familien, i gjennomsnitt 2 200 kroner i måneden, ifølge en undersøkelse Synovate har gjort for Postbanken. Halvparten av studentene svarer at de jobber ved siden av studiene.
– Disse resultatene setter i gang mange spørsmål, og det første vi vil gjøre på nyåret er å sette i gang en levekårsundersøkelse blant studentene. Vi ønsker å finne ut om de ekstra inntektene går til nødvendigheter eller luksusforbruk, sier statssekretær Kyrre Lekve i Kunnskapsdepartementet (KD).
– Det forundrer meg at de tror pengene kan gå til luksusforbruk. Hadde de snakket med en hvilken som helst student hadde de funnet ut at de bruker det meste på bolig, mat og pensumbøker, sier Nymoen.
– Tar ikke situasjonen alvorlig
– Synovates undersøkelse bekrefter det vi har sagt lenge, at studiestøtten er for lite å leve på. Allerede i 2005 viste en rapport at mange studenter slet med økonomien, og hadde store problemer med å takle uforutsette utgifter. Siden den gang har husleieprisene økt mye i forhold til studiestøtten, sier Nymoen.
Hun mener at departementet ikke tar situasjonen alvorlig nok, og skyver levekårsundersøkelsen foran seg. De rødgrønnes valgkamplovnader om 11 måneders studiestøtte ble ikke realisert i regjeringserklæringen Soria Moria 2.
– Vi har mange hensyn å ta, og kravet om utvidet studiestøtte nådde ikke opp i første omgang, sier Lekve.
– Det er en urovekkende utvikling at såpass mange nå må få hjelp hjemmefra. Studenter fra ressurssterke hjem kan konsentrere seg om studiene, mens de andre må bruke verdifull studietid på å jobbe. Prinsippet om lik rett til utdanning står i fare, advarer Nymoen.
Skuffet over regjeringen
Sampol-studentene Erlend Langørgen, Gard Kaarbø og Morten U. Henriksen både jobber og får støtte av familien i tillegg til at de har lån og stipend. De har ikke livsstilen til et luksusdyr av den grunn.
– Jeg lever ikke i luksus, jeg driver ikke med fråtseri akkurat, sier Henriksen.
– Hva definerer man som luksusforbruk? Å spise en skikkelig middag med grønnsaker i stedet for å leve på nudler?, spør Langørgen.
De mener alle at det ville blitt vanskelig å leve på bare studielånet, spesielt på grunn av leieprisene.
– Husleien er veldig høy mange steder, spesielt i Bergen og i Oslo. Jeg har hørt om folk som betaler 5700 kroner i husleie. Når så mye av studielånet går til å betale husleien, er det klart at det blir trangt å leve for resten. De som bor de dyreste stedene føler det på kroppen. sier Langørgen.
– Mange må flytte hjem til foreldrene sine i sommermånedene og har problemer med å betale husleien i juni og juli. Vi burde hatt 12 måneders studiestøtte. sier Henriksen.
– Det er ironisk at de regjerende partiene gikk til valg med lovnad om 11 måneders studiestøtte. De rødgrønne har ikke holdt løftene sine, sier Kaarbø.
Guttene er samstemte i sin dom over regjeringen:
– Vi er skuffet!