– På grunn av en streng normalfordeling føler studentene at det er vanskeligere å oppnå gode karakterer ved Universitetet. Dette gjelder spesielt ved mindre fag, sier fagpolitisk ansvarlig i Norsk Studentunion (NSU) Bergen, Lene Fløysand.
En streng normalfordeling vil si at det statistisk sett skal være en viss prosentandel studenter på hver bokstavskala.
I UiBs egen evaluering, «Kvalitetsreformen under lupen», blir det nye karaktersystemet kritisert. Komitéen som sto for evalueringen, med viserektor for utdanning Berit Rokne Hanestad i spissen, konstaterer at omleggingen fra tallkarakterer til bokstavkarakterer ikke var godt nok forberedt, verken fra departement eller fra fagmiljøene sin side.
A MINUS, B PLUSS
Nå ønsker NSU tydeligere retningslinjer fra fagrådene samt en felles nasjonal bruk av bokstavkarakterene.
– Problemet er at man ved bruk av normalfordeling vurderer studenter etter statistikk og ikke etter hva de faktisk presterer. Praksisen må bli lik ved de ulike utdanningsinstitusjonene når det er det samme arbeidsmarkedet vi senere skal konkurrere på, mener Fløysand.
Som studentrepresentant i komitéen er Fløysland likevel fornøyd med omleggingen fra uendelige tallnyanser til kun fem bokstaver. Hun mener imidlertid det er litt for få nyanser i den nye skalaen.
– Man burde vurdere å supplere bokstavene med pluss og minus. Det er forskjell på en sterk C og en svak C, og det kommer ikke til uttrykk i det nye karaktersystemet, sier hun.
EUROPEISK KARAKTERSYSTEM
Kunnskapsdepartementet på sin side viser til de nasjonale fagrådene som utarbeider retningslinjer for karakterbruken.
– Det er klart det er viktig med en felles forståelse og bruk av bokstavkarakterene. Dette er noe Departementet og resten av sektoren jobber kontinuerlig med, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Per Botolf Maurseth.
Statssekretæren mener det er viktig å bli integrert i en felles internasjonal bruk av karakterene, noe som den europeiske standarden gjennom Bologna-prosessen tar sikte på.
– Hvis en C i Norge ikke anses som en god karakter i for eksempel USA, er norske studenter tjent med at et felles europeisk karaktersystem er kjent for universiteter verden over. Det er dette Kvalitetsreformen må bidra til.
INGEN HVILEPUTE
– Vi har kommet langt i innføringen av reformen, men Universitetet må ikke se det som en hvilepute at vi til nå har vært flinkest i klassen. De må følge opp evalueringen og komitéens tilrådinger. Det er både studenter og ansatte tjent med, poengterer Lene Fløysand.